Bokomslagene klarer ikke å friste unge gutter til å lese bøkene. Det slår dosent ved Høgskolen i Vestfold, Kåre Kvernbakken fast i et intervju på Forskning.no. Han har undersøkt 263 skjønnlitterære bøker for barn og ungdom, det vil si det som ble utgitt av den slags i 2011, og han synes at det er for lite som appellerer til gutter.

– Det første som slår meg er at 159 av bøkene har kvinnelig forfatter, mens bare 104 er skrevet av menn. Dette kan kanskje i utgangspunktet være med på å gjøre det vanskeligere for gutter enn for jenter å finne noe de oppfatter som interessant, sier han.

Omslagsillustrasjon, tittel, baksidetekst, logo, seriebetegnelser og forfatteromtaler er blant de faktorene som er med på å bestemme om du griper en bok eller ikke. Det samme gjør presentasjonstekster på forlagenes nettsider, tekster på forfatternes hjemmesider og YouTube-innslag.

– Ikke minst de siste er steder som kan fange gutters oppmerksomhet, sier dosent Kåre Kverndokken ved Høgskolen i Vestfold.

Tittel og baksidetekst 

Kverndokken har undersøkt i hvilken grad tittelen på bøkene har en eller annen referanse til gutteidentiteter eller gutteting.

– «Guttetitlene» jeg har funnet er gjerne problematiserende, aksjonsfylte, av typen Kaspar, Atom-Ragnar og pyromanen, Odd og frostkjempene, Guggen og mysteriet med den avskyelige varuglen eller Teo i Trøbbel, forklarer Kverndokken videre.

– En sjanger med gutteappell er sportsbøkene, bøker som ikke er å finne klassifisert blant de skjønnlitterære bøkene som inngikk undersøkelsen.

Helhetsinntrykket Kverndokken sitter igjen med er at det er få titler med guttenavn og noe som gjenspeiler gutters interesser og livsførsel, skriver Forskning.no.

Kverndokken har også sett på baksidetekstene, og har kommet fram til at henvisninger til dataspill fenger gutter. Det samme gjør bøker med mye ytre handling, fantasy og bøker med til dels voldelige, krigerske innslag, som «Kimura trener for å bli en ekte samurai som kan kjempe med alle våpen…» eller «Artemis Fowls liv som kriminell har omsider tatt innersvingen på ham.»

Kverndokken mener også at det finnes et utvalg bøker for gutteungdommer der temaet er mer personorientert, der det handler mer om å ”finne seg sjæl” og relasjoner til andre. Han peker spesielt på Tor Fretheim og Tormod Haugen som gode norske eksponenter for denne litteraturen.

Les hele artikkelen på Forskning.no om hva som fenger og som ikke fenger gutter.