Som noen sikkert har fått med seg har innsatsen vært noe laber det siste halvåret, dette fordi jeg har prioritert viktigere ting.
Og har jeg ikke også spurt meg tidligere; hvorfor gidder jeg egentlig å drive med dette år ut og år inn. Det er da jammenmeg ikke bare min oppgave å opplyse massene om barne- og ungdomslitteratur. Så EGENTLIG hadde jeg først tenkt å bare takke pent for meg og slette hele sulamitten, men SÅ kom jeg jo på at faktisk har jeg selv hatt nytte av bloggen min for å friske en og annen bok fra mitt stadig mer presenile hode.
Og – for at ikke bloggen skal ende opp som enda en kirkegård i cyberspace, slik som for eksempel … nei, ingen nevnt- ingen glemt, men de det gjelder skjønner sikkert hvem jeg mener hæ hæ hæ – kommer nok en og annen oppdatering i ny og ne.
MEN folkens- om 7 år går jeg av med pensjon – hvis jeg da er så heldig å bevare helsa, vettet og forstanden så lenge (hvem nå som skulle ta DEN vurderinga, noen kan jo gi meg et hint) og
DA
DA
kan jeg endelig si