Sjanger: Sakprosa/populærvitenskap
Originaltittel: Bad Science (2008)
Denne utgaven utgitt: 2010
Format: Lydbok
Lest av: Rupert Farley
Forlag: Whole Story Audio Books
ASIN: B004FTWGP4
Spilletid: 13 timer, 10 minutter
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: We are constantly bombarded with inaccurate, contradictory and sometimes misleading information – until now. Ben Goldacre masterfully dismantles the dubious science behind some of the great drug trials, court cases, and missed opportunities of our time. He also shows us the fascinating story of how we know what we know, and gives us the tools to uncover bad science for ourselves.
****

Er det noe media elsker, så er det tall og vitenskapelige oppdagelser som kan brukes til å sjokkere. Dette har journalist Ben Goldacre sett seg litt lei av, fordi vitenskapen vris og vendes på for å gjøre det mest mulig salgbart. Av og til gjør journalistene det med vilje, men vanligvis er det fordi det ikke alltid er like enkelt å dekode det vitenskapsfolk driver med. Samtidig skylder bølger av pseudovitenskap og vanskelige ord og vendinger som egentlig ikke betyr noe i det hele tatt over oss i form av blant annet mirakelpiller og kurer. Denne boka er Goldacres forsøk på å gjøre folk bevisst på tilfeller av “bad science”, både hvordan de oppstår og hvordan vi skal få øye på dem.

Goldacre innleder med detox. Mange av dere er kjent med behandlingen, og en av måtene er å putte føttene i en vannbeholder med salt og en “ioniserende” enhet som skal rense kroppen din for giftstoffer. Metoden er bare tull fordi vannet blir brunt uavhengig av om føttene dine er i vannet eller ei, ergo: “giftstoffene” renses ikke ut av deg, men er en kjemisk reaksjon. Allikevel markedsføres det som noe som funker, og folk bruker tusenvis av kroner på det. Tilbydere av detox bruker store, vitenskapelige ord og høres aldri så troverdige ut.

Videre tar han for seg hjernegymnastikken som har spredd seg over hele Storbritannia, basert på pseudovitenskapelige undersøkelser (skoleelever og lærer oppmuntres til å gjøre visse bevegelser som skal stimulere områder det for eksempel er fysisk umulig å nå fra utsiden av kroppen). Alt dette fordi noen har promotert det med store, fine ord.

Homeopati får gjennomgå. Alle som kjenner til hva homeopati faktisk er, vil forstå at det er umulig at det kan stimulere til noe annet enn placeboeffekten. Ikke at placebo skal undervurderes, det kan gjøre mye bra, og Goldacre har et helt kapittel om det også. Problemet er når sjarlataner overbeviser folk til å betale dyre dommer for noe som faktisk ikke funker, og så si at placeboeffekten er beviset på at det funker. Jeg blir direkte sint når folk overbevises til å slutte med skolemedisin til fordel for ting som homeopati, fordi det i mange tilfeller er direkte livsfarlig.

Ikke at skolemedisinen er uten feil. Langt derifra. Goldacre bruker også store deler på å forklare hvorfor både leger og pasienter manipuleres av farmasøytiske firmaer (konspiratorisk kalt Big Pharma på engelsk). Han har til og med skrevet en hel bok om temaet. I korte trekk er ikke de farmasøytiske selskapene interessert i å betale for noe de ikke har noe å vinne på. Dermed overfokuseres det på medisiner som er innbringende (til den grad at tester ikke lenger er helt til å stole på), og så ignoreres medisiner som kort og greit ikke har noe særlig økonomisk verdi. Det er ikke så lenge siden det var oppslag i media her om LDN (Low Dose Naltrexone), som ser ut til å ha positiv effekt på pasienter med flere forskjellige diagnoser, men som fortsatt har til gode å bli gjennomtestet og dermed ikke er å finne blant medisinene legen skriver ut til deg. Årsaken er og blir at akkurat denne type medisin bringer med seg lite økonomisk vinning.

Men det betyr ikke at skolemedisinen er ond, slik det ofte hevdes fra den alternative bevegelsen. Folk oppmuntres til å holde seg unna vaksiner med bakgrunn i svært, svært tvilsomt materiale. Goldacre går testene som siteres i sømmene gang på gang, og peker på problemene, være seg mangel på blindtesting, cherry-picking, pynting på tallene, fraser som er skrevet for å lede folk flest og journalister ut på ville veier. For ikke å snakke om tendensen mange av disse har til å sitere hverandre på en måte som får 2-3 folk til å høres ut som mange flere. Person 1 siterer person 2, som siterer person 1 og 3, men 3 siterer person 1. Og slik fortsetter det. De gangene man får oppgitt kilder i det hele tatt, da, det er ikke alltid…

Goldacre tar for seg spesifikke personer, deriblant Professor Patrick Holford og Gillian McKeath, som begge pusher supplementer (vitaminer og sånt) nokså hardt, i så stor grad at førstnevnte for eksempel hevder at den eneste eksisterende medisinen som kan brukes til behandling av AIDS er skadelig, og at rikelig med vitamin C er mye bedre. De pillene han selger, så klart. Også Dr Christopher Malyszewicz, som på egenhånd overbeviste hele Storbritannia at sykehusene deres var fulle av superbakterien MRSA. Journalister som ville ha positive resultater på tester fra sykehus sendte nemlig prøvene til ham. Ingen andre fant noen ting, men media brukte selvsagt Malyszewicz for alt han var verdt, siden han bekreftet noe sensasjonelt. Det at det viste seg at han jobbet hjemme i et skur i hagen, har ingenting å si. Tydeligvis. Det er dessuten interessant hvor lett det er å skryte på seg vitenskapelige grader uten å egentlig måtte ta noen…

Goldacre gjør en solid jobb når han dekonstruerer de mange tilfellene av “bad science” vi ser gang på gang i media. Han sier egentlig ikke noe andre ikke kan finne ut på egen hånd, og det er hele poenget: hvem som helst skal kunne få til det her. Problemet, sier Goldacre, er at media overkompliserer alt ved å suge til seg supervitenskapelige termer og trykke dem i store, skumle fonter. Det trenger ikke å være så vanskelig som det ser ut, man må bare vite hvordan man skal gå frem, og hvordan man får øye på det useriøse. Noen av tilfellene han forteller om er helt sjokkerende, og dette er en av de bøkene alle burde lese slik at man blir klar over hvor mye tull man blir utsatt for. Han anklager media for å gjøre vondt verre, og han påpeker at vitenskapsmenn med fordel kunne ha vært flinkere til å formidle.

Svært matnyttig og ofte vittig bok. Anbefales videre – men det skal sies at svært mye av stoffet er tilgjengelig på hjemmesiden hans. Mannen er nemlig tilhenger av at informasjon skal være så lett tilgjengelig som mulig.

kortsagt-badscience

Om forfatteren:
Dr Ben Goldacre (f. 1974) er en britisk akademiker, journalist og lege. Han studerte medisin ved Magdalen College, Oxford, og beveget seg videre til klinisk medisin ved University College London. Han har i tillegg en MA i filosofi. Han skrev spalten Bad Science i den britiske avisen The Guardian fra 2003 til 2011, og holder dessuten bloggen sin oppdatert med mye av det samme. Han er kjent for å kritisere alternativ medisin, farmasøytiske selskaper og irrasjonalitet generelt.
Wikipedia | hjemmeside | The Guardian | twitter