Forlag: Gyldendal
Sideantall: 304
Utgitt: Mai 2013
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Katherine Boo er journalist og har blant annet vært redaktør i Washington Post. Hun har også mottatt Pulitzerprisen. Bak den vakre fasaden er hennes første bok, og den har mottatt en rekke priser. Den ble også kåret til en av de beste bøkene i 2012 av en rekke medier.
Sterk og gripende dokumentar
Bak den vakre fasaden har så mange sterke litterære kvaliteter at en leser fort kan glemme at det her dreier seg om en meget vellykket dokumentar, og ikke en gripende roman.
Annawadi er et slumområde som ble dannet i storbyen Mumbai i India i 1991. Etter som årene har gått, har tusenvis av mennesker bosatt seg her bak de vakre fasadene til de luksuriøse hotellene som ligger like ved. Blant kloakk og søppel har de bygget sine hytter, og forsøkt å overleve. Alle som en bærer de på sine drømmer om en fremtid de ikke vet om de bør håpe på.
Her lever mennesker som Abdul Hakim Husain, som tror han er seksten år, men som også like gjerne kan være nitten. Foreldrene er ikke helt sikre. Husain er familiens forsørger og tjener penger ved å kjøpe, sortere og videreselge søppel. Unge Sunil er søppelsankeren som sniffer korrekturlakk for å kunne utstå de tøffeste oppdragene. Raja Kamble var en gang på vei opp i livet, men mistet jobben da hjertet hans sviktet. Nå drømmer ham om nok penger, så han kan få operert inn en ny hjerteklaff. Asha drømmer om å bli stedets slumlord, mens hennes datter, Manju, gjerne vil bli den første kvinnen fra Annawadi med høyskoleutdannelse. Vi blir også kjent med Sita, eller Fatima som hennes mann kaller henne. En funksjonshemmet kvinne med stor appetitt på sex. Boken innledes med en dramatisk hendelse, men før vi får vite hvordan denne utvikler seg, transporteres vi syv måneder tilbake i tid, og følger opptakten mot den samme hendelsen.
Den pulitzerprisvinnende amerikanske journalisten Katherine Boo var interessert i å finne ut hvordan India hadde forandret seg i takt med landets økonomiske vekst. Hennes arbeid brakte henne til Annawadi, og her valgte de lokale beboerne etter hvert å slippe henne tett inn på sine liv. Resultatet er blitt et mesterstykke av en dokumentar. Med presis og skarp penn skildrer Bo lukter, omgivelser og dagligliv i Annawadi, og følelsene til menneskene som bor der. Det er tydelig at hun har nytt stor tillit på stedet, for hun har sluppet så tett innpå menneskene hun skriver om, at hun evner å fremstille dem på en mangeartet og interessant måte slik at de trer ytterst levende frem fra boksidene.
Bak den vakre fasaden er en dokumentar med flere tema. Det handler om den korte veien mellom håp og desperasjon. Om kampen for å overleve, og drømmen om et bedre liv. Vi møter mennesker som gjør det beste ut av det lille de har, og som sjelden mister troen på at det venter dem noe bedre i fremtiden. Mennesker med bein i nesa og jernvilje. Vi hører om deres tro og tradisjoner. Boken er også et sterkt og rystende innblikk i en del av dagens India, og har stor sosialøkonomisk interesse.
Det er vanskelig ikke å trekke sammenlikningene til Charles Dickens når man leser Boos bok. I likhet med ham er hun en eminent forteller som er opptatt av å skrive om samfunnets vanskeligstilte, og hun gjør det med alvor, men også humor og varme. Vi kjenner lett igjen temaene Dickens tok opp i sine verker, og menneskene i Annawadi er også som tatt ut av en av hans romaner. Det er mennesker vi lett får sympati for, som vi heier på og som vi håper det skal gå godt med.
Bak den vakre fasaden er viktig og god lesing. En mesterlig dokumentar du ikke bør gå glipp av. Boken er også godt oversatt av Gunnar Nyquist.
Denne anmeldelsen har tidligere stått på trykk hos BraBok