Får ikke helt til lesningen om dagen. Først var det Bare ukedager av Cecilie Aurstad. Selv om boka er litt fin så fikk jeg aldri tak på hovedpersonen. Jeg liker å ha et realt grep på personene så vi kan være sammen i teksten. Dette var skrevet litt sånn snasent som dagbok i du-form, 2. person heter det, og selv om Aurstad skriver godt så glipper det unna og jeg begynner å tenke på andre ting mens jeg leser. Julie var av en totalt annen oppfattelse så jeg foreslår at du leser hennes anmeldelse hvis du er nysgjerrig på boka. Og dette jeg nå skriver er jo bare en parantes og ikke en anmeldelse.
Deretter forsøkte jeg meg på Siri Østli sin Pikekyss og djevelkake. Dette er en feel-good roman, litt chic-lit aktig, som handler om Maria som driver kafè på Grønland i Oslo og har en kjip kjæreste som er snobb og jobber for UD og FN. Boka er lettbeint og sletts ikke dårlig, men heller ikke denne blir jeg godvenn med. Det er pappfigurer som vandrer fram og tilbake for mitt indre øye (og det skal det være i denne sjangeren også), det oppleves som litt tvungent, men tror egentlig det er jeg som har veldig dårlig humor for jeg lo lite av boka. Gå heller til Berit som elsket den. Jeg tror mange lesere vil hygge seg med Pikekyss og djevelkake i sommer.
Jeg tenkte at det kanskje er sjangeren jeg ikke trives med, så da gjorde jeg et forsøk på Cecelia Ahern som mange liker og som er dronningen av feel-good light. Boka het The Time of my Life, men også den ble jeg gretten av og la bort ganske snart.
For en kjip leser jeg er for tida. Håper å treffe på noe som griper litt tak snart. Da lover jeg å skjerpe meg.