En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?
Nå leser jeg [geim] av Anders de la Motte, og det er den mest slitsomme boka jeg har lest så langt i år. Hadde jeg ikke vært nysgjerrig på temaet, hadde jeg nok lagt den fra meg etter første side, men det var temaet, da… Spørs allikevel på om dette er ei bok jeg kommer til å fullføre, fordi det føles litt som å lese en skolestil fra en ungdomsskole/videregående-elev som prøver å tøffe seg ved å få hovedpersonen til å banne mest mulig – og å blande flest mulige engelske ord inn i annenhver setning… Slitsomt. Men vaskeseddelen sier altså følgende: Småkriminelle Henrik “HP” Pettersen finner en smarttelefon på T-banen, og på displayet står det: “Vil du spille et spill?” Telefonen ser ut til å vite det meste om livet hans, og HP blir dratt med i et virkelighetsspill med risikofylte utfordringer. Livvakten Rebecca Normén mottar anonyme brev og telefonoppringninger, og hun får følelsen av at noen leker med henne. Virkelighetsspillet øker i spenning, og HP og Rebeccas liv nærmer seg hverandre.
Smakebiten kommer fra side 82:
“Bare litt til, bare litt til, jeg er nesten der,” klynket hun stønnende. Men det ga han faen i. Han var nemlig Kongen av knull, Prinsen av puling, the Ayatollah of fuckenrolla! Men enda viktigere: han var også mister clip of the week, first Runner-up og number onehundredandtwenty fucking eight! Spillets kuleste kis.
(Du tenker kanskje at jeg har valgt et spesielt ille utdrag med vilje for å illustrere poenget mitt, men dette er faktisk bare rimelig tilfeldig valgt fra siden jeg er på akkurat nå).