En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Jeg må bare beklage at bloggen er stille om dagen, men jeg er midt i flytting ut av studentbolig og inn i en annen, og begynner i ny jobb i morgen, så det er begrenset med tid til overs for blogging. Men smakebit skal du alltids få, og denne uken kommer den fra The Humans av Matt Haig: It’s hardest to belong when you’re closest to home… One wet Friday evening, Professor Andrew Martin of Cambridge University solves the world’s greatest mathematical riddle. Then he disappears. When he is found walking naked along the motorway, Professor Martin seems different. Besides the lack of clothes, he now finds normal life pointless. His loving wife and teenage son seem repulsive to him. In fact, he hates everyone on the planet. Everyone, that is, except Newton. And he’s a dog. Can a bit of Debussy and Emily Dickinson keep him from murder? Can the species which invented cheap white wine and peanut butter sandwiches be all that bad? And what is the warm feeling he gets when he looks into his wife’s eyes?

Smakebiten skal dere få kommer fra helt først i “forordet”:

I know that some of you reading this are convinced humans are a myth, but I am here to state that they do actually exist. For those that don’t know, a human is a real bipedal lifeform of mid-range intelligence, living a largely deluded existence on a small waterlogged planet in a very lonely corner of the universe.
For the rest of you, and those who sent me, humans are in many respects exactly as strange as you would expect them to be. Certainly it is true that on first sighting you would be appalled by their physical appearance.