Man kan jo fnyse foraktfullt over litteraturturismen, og det er det da også blitt gjort, men fankern heller, dette er uskyldig moro. Og man plager jo ingen. Guiden får sin mer eller mindre hardt tiltrengte inntekt og resten av selskapet har samme interesser som deg sjæl.
Så: endelig fikk jeg anledning til å følge en vandring i Per Anders Fogelströms spor. Denne med vekt på boka Mina drömmars stad, første del av Stadserien. Som altså er på 5 bind. Før denne serien begynner kommer 3 bøker i en annen serie, og alle sammen følger 8 generasjoner hvis jeg ikke husker guiden feil. Og handlinga durer og går over 200 år! Fogelström har satt seg grundig inn i Stockholmhistorien, så serien er også et historisk dokument.
Sentralt i handlinga i Mina drömmars stad er Henning og Lotten, som når sant skal sies framstår som et til overmål prektig par, men ellers er romanene befolket av et særdeles mangfoldig og brokete persongalleri.
Her er Nytorget slik det ser ut i dag. Det er atskillig mer vegetasjon enn på den tida romanen skildrer. Da var forholdene mildest talt bedrøvelige; sykdom, sult og fattigdom florerte.
Helt bortest i denne i dag så idylliske husrekka ( kan vel legge til at husene er fra 1700-tallet)
finner vi Nytorget 7, hvor Lotten vokste opp. Da Henning døde i ung alder, flyttet hun tilbake hit sammen med sine barn. Siden guiden hadde fått koden
kunne vi også få komme inn i bakgården. Nå kun herlighet og idyll, i motsetning til 1800-talles trangboddhet og elendige sanitære forhold. (Fotografiene er kanskje ikke så prima, men jeg kunne jo ikke forsinke omvisninga!)
Litt lengre borti gata Tvätterskagården, hvor Lotten og Henning traff hverandre første gang i et bryllup.
Og her en Malongen, som har en lang historie. I boka var det skole her, hvor også Henning og Lottens barn gikk. (Og faktisk var det også en i vårt følge som kunne fortelle at han hadde vært elev på denne skolen! )
Og her har vi den såkalte Malmgården, hvor de rike kunne dyrke grønnsaker og ha husdyr. (Dessverre var denne fine hagen stengt denne søndagen, så vi får nøye oss med en titt over plankegjerdet, akkurat som de fattige og upriviligerte måtte på 1800-tallet!)
Her ser vi hagen gjennom en port fra den andre siden,
og her en statue av Elsa Borg, leder av «bibelkvinnene». Hun kjøpte Malmgården og hjalp de fattigste, blant dem de prostituerte. (Også hun er omtalt i Fogelströms roman.)
Så gikk ferden opp til det som kalles Kåkar ved Vita Bergen. Her er Bergsprängargränd hvor blant annet «tvätterskan» Sofia bodde sammen med styrmannen Nils Ekberg. Begge har en sentral rolle i romanene.
Og her et «hyreshus» hvor det den gangen bodde flere tallrike familier, men som i årenes løp har fått stadig færre beboere. I bakgrunnen ser vi Sofia Kyrka. (Kan vel legge til at hele området er fredet. Beboerne må stå på venteliste for å få bo her, med andre ord er det ikke etter markedstakst slik man kanskje kunne frykte i disse gentrifiseringstider. )
Til slutt et oversiktsbilde til av dette i dag svært idylliske Maihaugen-alike området.
Så har vi beveget oss i et annet trehusområde litt lenger nordover på Søder.
Her finner vi det huset som forfatteren lar være Henning og Lottens første bolig.
Sine siste år tilbrakte han i Fjällgatan ytterst på Søder
hvor han hadde en fantastisk utsikt over byen.
Per Anders Fogelströms Terass er like nedenfor. (Det finnes forresten flere «anspråkslösa» serveringessteder her oppe. For de som er på Fotografiska museet: hvis du gidder å klatre opp utallige trappetrinn kan du ta lunsjen her istedet for den overprisede på museet!)
Det passet jo fint at vi også passerte Klippgatan hvor Slas bodde. (Guiden var litt usikker, men jeg har googlet meg fram til at det med all sannsynlighet er huset helt til venstre, i den grad det har noen betydning.) Per Anders var en viktig person for den noe yngre Stig under oppveksten, selv om den eldre Stig ikke skal ha vært så begeistret for bøkene hans.
Også denne forfatteren har selvfølgelig fått sin rettmessige plass på Söder.
Litt tilbake til vandringen igjen; man kan vel si såpass at jeg ikke trakk ned gjennomsnittsalderen hos publikum, men heller ikke påfallende opp! Og selv om temperaturen strengt tatt var i høyeste laget for stadvandringar den dagen var det 19 personer som deltok. Og det skulle vel si litt om denne populære forfatteren posisjon også i dag!