«Som barnebokforfatter er Prøysen i større grad gjennomført ideologisk enn det han er i voksenprosaen. I sistnevnte pågår klassekampen hos Prøysen mye innad i den nederste klassen, der det gjelder å ‘ørlite græinn på andre og kåmmå høgere sjøl’, og han skildrer et realistisk bilde av livet på bygda der kiving husmennene imellom er vanligere enn kampen mot overklassen. Dette er erstattet av en tydeligere oss-dem holdning i barnelitteraturen, der de minste i større grad er solidariske med hverandre, og tar opp kampen mot overklassen.»

Det skriv Helene Heger Voldner i kronikken «Satirisk barnetimeonkel» i Klassekampen den 3. august. Heger Voldner skriv masteroppgåve om Alf Prøysen i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo. Kronikken er eit innlegg i debatten som går om Alf Prøysens dikting i avisa for tida, der det mellom anna er hevda at det blir gjort for lite forsking på diktinga hans. Barnelitteraturen til Prøysen fortener grundigare lesing, meiner Heger Voldner.

Sosial kritikk

I innlegget viser ho særleg til historiene om Teskjekjerringa, men også ei bok som «Sirkus Mikkelikski». «Gjennom Teskjekjerringa formidler Prøysen en solidaritet med de minste, og en kritikk av maktmisbruk og overgrep», skriv ho.

Kronikkforfattaren meiner ein bør drøfte kva det er med diktinga hans som er utfordrande, kva som er nyskapande, og kva som kan ha relevans for oss i sdag.

«Hvis vi åpner grinda rundt Teskjekjerringas hus og beveger oss inn i eventyrverdenen og Alf Prøysens barnelitteratur, finner vi det samme budskapet som i resten av forfatterskapet. En sosial kritikk, en vilje til å stå opp for de minste, og en strukturell kritikk av de rådende samfunnsforhold. Selv om det er mindre forsking på barnelitteratur generelt, er det synd at akkurat Alf Prøysen, som tok sine lesere og lyttere på det største alvor uavhengig av størrelse eller stand, ikke har fått den grundige lesningen hans barnelitteratur fortjener. Han er en av våre store, internasjonale stjerner innen barnelitteratur, med det skorter på større forskningsarbeider der dette er i fokus.»

Helene Heger Voldner håper noko skjer i samband med Prøysen-året i 2014: «La det bli en anledning til å se på Prøysens barnelitteratur på lik linje med resten av prosaen hans, og ta Prøysen-debatten videre til det nivået han fortjener,» skriv ho.