En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?
Jeg har begynt på mursteinen Under the Dome av Stephen King. Med sin bittelille font og 877 sider blir jeg nok ikke ferdig med den med det første, men de første drøye hundre sidene gir i allefall mersmak. Jeg har bare tidligere lest en bok av King (Dyrekirkegården), og ble ikke automatisk kjempefan av den grunn, men jeg liker sjangeren han utforsker med Under the Dome. Boka har blitt til tv-serie, og jeg tror det er på TV2 du kan følge den her i Norge. Her kommer vaskeseddelen: This is the story of the small town of Chester’s Mill, Maine which is inexplicably and suddenly sealed off from the rest of the world by an invisible force field. No one can get in and no one can get out. The normal rules of society are suddenly changed and when food, electricity and water run short, the community begins to crumble. As a new and more sinister social order develops, Dale Barbara, Iraq veteran, teams up with a handful of intrepid citizens to fight against the corruption that is sweeping through the town and to try to discover the source of the Dome before it is too late . . .
Smakebiten er fra side 106, der journalist Julia Shumway begynner å mistenke at dette er større enn det noen av dem forstår når hun får en telefon fra den amerikanske hæren:
‘Did Chief Perkins’s pacemaker explode? Is that what killed him?’
‘Ten thirty. Bring Barbie, and be sure to tell him Ken says hello.’
He broke the connection, leaving Julia standing in silence beside her dog. She tried calling her sister in Lewiston. The numbers peeped . . . then nothing. Black silence, as before.
The Dome, she thought. He didn’t call it the barrier there at the end; he called it the Dome.
