«Ytrings- og pressefrihet er en rett vi noen ganger tar for gitt. Da er det greit å la seg minne om at forfattere har blitt sensurert av mye mindre enn kontroversielle politiske standpunkt til alle tider.»
Det skriver David Bach i en artikkel i Aftenposten 25.8. Artikkelen tar for seg et knippe mer eller mindre utrolige bannlysninger.
En av bøkene som vakte sinne nok til å bli tidvis forbudt er Til huttetuenes land, eller Where the wild things are, av Maurice Sendak.
Tilbake i 1969, to år etter utgivelsen, skrev barnepsykologen Bruno Bettelheim i sin spalte i Ladies’ home journal at boken var psykologisk skadelig for tre- og fireåringer. Han mente tanken på at en mor kunne nekte sitt barn mat var upassende, og at det ville traumatisere unge lesere. Boken ble forbudt i store deler av USAs sørlige halvdel, og biblioteker landet over nektet å ta den inn.
En tidligere utgivelse som er behandlet i artikkelen, er E. B. Whites Charlotte’s Web, på norsk Charlottes tryllevev, som kom ut i 1952. Den blir regnet for å være en av de moderne klassikerne innen barnebøker i USA, men så sent som i 2006 bestemte en gruppe foreldre i et skoledistrikt i Kansas seg for at de snakkende dyrene i boken ble for drøy kost. En scene hvor edderkoppen dør ble også ansett for å være upassende for barn.
Ifølge Banned Books Awareness, en interesseorganisasjon for friheten til å lese, uttalte foreldregruppen at «mennesker er det høyeste nivået av Guds skapelse, og de er de eneste skapningene som kan kommunisere vokalt. Å beskrive mindre livsformer med menneskelige evner er vanhellig og respektløst overfor Gud.»
Andre bøker som er omtalt, er Lyman Frank Baums Trollmannen fra Oz, Nathaniel Lawthornes kanskje mest berømte bok The Scarlet Letter, og My Friend Flicka av Mary O’Hara.
Artikkelen er basert på en liste samlet av nyhetsnettsiden Buzzfeed.com, hvor du kan lese om 15 bøker som er forsøkt bannlyst av forskjellige grunner.
Hele artikkelen om bannlyste bøker kan du lese på aftenposten.no: