En skikkelig sommerbok det her. Kathleen Grissom debuterte med denne boka som kom i 2010 og på norsk i 2012. Den handler om Lavinia, opprinnelig irsk, som vokser opp hos en slavefamilie i USA i det tidshjulet tipper over i 1800. Hun møter en stor og varm familie, men etter hvert banker den virkelige verden på døra og Lavinia tvinges til å ta inn over seg samfunnets normer og forventninger knyttet til det faktum at hun er hvit. Hun reiser til Philidelphia noen år, får en utdannelse hvor nettopp dannelse er en viktig ingrediens og når hun vender tilbake til Tall Oaks er ikke livet lenger det samme.
Boka har blitt en bestselger og en leserfavoritt, også hos bokbloggere (les for eksempel Bokelskerinnnen, Les Mye, Bok-Karete, Once upon a time). Ikke så rart, for det er en medrivende fortelling med et bredt galleri av karkaterer. Historien er godt skrevet og det er gjort grundig research i forkant. Jeg leste boka på engelsk og var imponert over det ulike språket hos plantasjeeierne kontra slavene. Forfatteren skrev i førsteutkastet en enda mer autentisk sosiolekt for slavene, men det ble såpass lite tilgjengelig at hun måtte gjøre det mer leservennlig. Uansett hensetter språket oss til den store tobakksplantasjen og livet der – det er stemninger, smaker og lukter.
Boka kan vel nesten få betegnelsen melodrama. Det er en filmatisk beretning, full av følelser og sentimentalitet – men ikke uten kvaliteter. Både det faktum at forfatteren har gjort sitt forarbeid, visstnok tok det flere år og at hun skriver såpass godt og nøkternt gjør at man rives med. Dette er en skikkelig page-turner av en bok, og selv om den har sine nesten 400 sider var den lest på to dager.
Boka har flere andre styrker, blant annet gode karakterskildringer. Særlig gjelder det den hvite delen av persongalleriet hvor vi møter blant annet Miss Martha som flytter til Tall Oaks som ung og naiv overklassejente fra byen. Denne historien minner meg om Katherine Webb sin The Legacy som også omhandler hvordan naive overklassejenter blir knust i møte med det isolerte plantasjelivet langt ute i bushen. Marthas sønn Marshall er også godt skrevet fram, hvordan han gjennom sin barndom sakte, men sikkert blir en tyrann i eget hus. Boka er for øvrig enormt tragisk – tror sjeldent jeg har lest en forfatter som har tatt livet av så mange karakterer underveis i historien. Dessverre får slavene mye mer kjedelige karakterskildringer. De er alle veldig snille og gode, og det blir både klisjefylt og stereotypt. Dette kunne Grissom løst bedre og fått til større variasjon. Jeg synes også hun velger noen plottmessige billige løsninger, f.eks. den klassiske misforståelsen hvor dårlig kommunikasjon mellom to mennesker gir store konsekvenser som er lite troverdige.
Men jeg tørka noen tårer underveis jeg – det må jeg innrømme – og boka var veldig fin. Kan anbefales til dere som liker historiske romaner, underholdningsromaner og for meg var det litt samme opplevelse som å lese Kate Morton, Katherine Webb og Natasha Solomons, selv om Grissom har et mer historisk utgangspunkt.