Sjanger: Roman/klassiker
Originaltittel: Jane Eyre (1847)
Denne utgaven utgitt: 2010
Format: Lydbok
Oversatt av: Ottar Bertelsen
Lest av: Marika Enstad
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202302412
Spilletid: 11 timer og 6 minutter
Kilde: Kjøpt selv
****
Forlaget om boka: Foreldreløse Jane Eyre har ingen lett start på livet. Hun vokser opp hos sin velstående, men iskalde tante. Vesle Jane blir fullstendig neglisjert og til slutt sendt av sted på kostskole. Som ung kvinne og alene i verden må hun skaffe seg arbeid, og begynner som guvernante på det enorme godset Thornfield Hall. Det eies av den gåtefulle Mr. Edward Rochester. Jane trives i sine nye omgivelser, og hjertet hennes banker ekstra for sin arbeidsgiver Men de dystre gangene i Thornfield bærer på store hemmeligheter. En natt oppdager Jane at det brenner i Rochesters soverom, og at godseierens liv er i fare. Klarer hun å vekke ham i tide? Og hvem står bak brannen?
****
Ok, får jeg egentlig sagt noe mer om denne fantastiske boka? Jeg kjenner at alt av inntrykk jeg sitter igjen med garantert har blitt ytret av andre (og sikkert på en bedre formulert måte) mange ganger før. En ting er i alle fall sikkert: Jane Eyre fortjener klassikerstatusen til de grader.
Du kjenner helt sikkert historien: Foreldreløse Jane Eyre ender opp hos sin ufordragelige tante, som sender henne videre til en skole. Der er det tøffe kår, og med tiden vokser Jane opp til å bli en selvstendig, intelligent kvinne. Hun får etter hvert jobb som guvernante hos den relativt bryske herr Rochester, og når hun får følelser for sjefen sin blir ting i alle fall ikke enklere. Jane kan ikke gå inn i noe forhold uten likeverd og full åpenhet, men det blir vanskelig å kombinere med mystiske Rochester. Han skjuler definitivt noe… Skal Jane ofre selvstendigheten og friheten sin til fordel for et slikt liv? Det går i mot alt hun har vokst opp til å stå for.
Jeg har vært svært treig til å lese klassikere av denne typen. Jeg har mye igjen å lese av Jane Austen, og det var først for et par år siden at jeg leste Stormfulle høyder av Emily Brontë (en av søstrene til Charlotte). Jeg tenker igjen og igjen at disse bøkene ikke er noe for meg (ulykkelig kjærlighet på 1800-tallet står ikke øverst på listen over interessene mine) – og igjen og igjen må jeg ta et oppgjør med disse stort sett ubegrunnede fordommene. Jane Eyre er min favoritt så langt.
Hennes kamp for selvstendighet, rettigheter og likestilling, mot gamle tradisjoner og forventninger er en fryd å lese. Eller høre i mitt tilfelle. Som andre romaner fra sin era står skildringen av naturen sterkt, og symbolismen er slående. Romanen er dypt engasjerende, og ikke på et eneste punkt synes jeg forfatteren kunne ha tatt andre veier. Jeg kjente selvsagt historien fra før. Jeg har sett diverse filmatiseringer, og når man har tatt det som er av grunnleggende litteraturemner på universitetet er den ikke til å komme fra (The Madwoman in the Attic var en av tekstene vi var innom, husker jeg). Men det gjorde ikke boka noe mindre interessant av den grunn – snarere tvert i mot.
Jeg skal som sagt ikke begi meg ut på noen dyptpløyende analyse. Den hadde for det første blitt alt, alt for lang og for det andre har det blitt gjort bedre av andre før. For min del holder det med å si at romanen på ingen måte har gått av moten, og at jeg likte den svært, svært godt. Innleser Marika Enstad gjør en strålende jobb, ingenting å si på henne. Det er vel allikevel sånn at denne boka bør leses på originalspråket, jeg gikk nok glipp av “det lille ekstra” ved å høre den på norsk. Mistenker at en hel masse språklige nyanser har gått tapt i prosessen. Det må jeg kanskje gjøre noe med en gang. Anbefales varmt og helhjertet til alle som en; mann og kvinne. Må leses.
Thug Notes forklarer Jane Eyre (NB! Spoilere):
Andre bloggere om boka:
Så rart
Tones bokside
Om forfatteren:
Charlotte Brontë (1816-1855) var en britisk forfatter, og er den eldre søsteren til forfattere Anne og Emily Brontë. De var opprinnelig seks barn, men bare Charlotte, Anne, Emily og deres eneste bror Branwell overlevde barndommen. Hun lot seg flere ganger inspirere av sitt eget liv i arbeidene sine. Hun skrev under pseudonymene Lord Charles Albert, Florian Wellesey og Currer Bell (hun brukte sistnevnte til Jane Eyre). Hun døde i en alder av 38.
Wikipedia | goodreads
