Sjanger: Roman/ungdom
Originaltittel: Så vakker du er (2013)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av: –
Lest av: –
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202415952
Sider: 115
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
****
Forlaget om boka: Det er sommar og alt er annleis. Onkel Simon flyttar inn hjå Henrik og mora. Simon og Henrik har alltid hatt eit nært forhold, men no er Simon sjuk, veldig sjuk. Det er ikkje vanskeleg å sjå kva slags veg det ber, utan at mora seier det rett ut. Henrik fortel Simon at han har kyssa Kjersti, ei jente i klassen, sjølv om han ikkje har det. Han torde ikkje da han hadde sjansen. Snart kjem Kjersti heim frå ferie i Italia, og Henrik lurer på om ho har sakna han.Så vakker du er er historia om ein gut som blir til ein ung mann, mens ein annan ung mann visnar bort. Det handlar om å gripe dei sjansane livet gir ein – og om at brått ein dag er det ikkje fleire sjansar å gripe. Brynjulf Jung Tjønn skriv i ein knapp og antydande form, men språket dirrar av kjensler.
****
Åh, du Brynjulf. Du skriver så godt. Du trenger ikke så mange ord, men innholdet er stort, også i denne boka.
Henrik er midt i den prosessen det er å gå fra å være barn til å bli voksen, en tid som i seg selv er ganske utfordrende med hormoner og kropper som gjør som de vil. Kjersti er den peneste jenta i verden, og han venter spent på at hun skal komme tilbake fra ferie i Italia. Da skal han gjøre det han skrøt på seg at han allerede hadde gjort: kysse henne. Han bor med mamma, pappa er ute av bildet for lenge siden. Istedenfor har han onkel Simon. Men Simon er syk. Alvorlig syk. Han visner bort foran øynene til Henrik samtidig som så mye positivt skjer ellers, og den indre konflikten er åpenbar.
Det er rart, sa eg.
Kva då? spurte Kjersti.
Kor glad og ulykkeleg ein kan vere på same tid, svara eg.
Jeg lot meg både fenge og imponere av det snikende ubehaget som befinner seg mellom permene på den også relativt slanke boka Lyden av noen som dør. Jeg merket meg da hvor mye Tjønn får sagt med få ord, og jeg må bare skrive det samme i denne ungdomsromanen. Språket er knapt, men det er så rikt! Følelseslivet til Henrik er så levende og så troverdig. Vi får også glimtvis innsikt i følelsene til mamma, og til og med bestevennen hans, mye gjennom antydelsens kunst – som Tjønn behersker fullstendig.
Tjønn er noe for seg selv i det språklige, og jeg liker det. Hele boka ser ut som ei diktbok ved første øyekast, der knappe setninger deles raust utover siden. Samtaler og betraktninger glir i hverandre i at det ikke markeres hvor dialogen begynner og slutter. Det blir fri flyt av hendelser og følelser, og det engasjerer. Karakterene har klare og tydelige stemmer.
Ho bare jabbar og snakkar visvas.
Klart eg skal dø.
Eg skal dø!
Og veit du kva det verste er.
At eg bare går rundt og ventar.
Det er det som er livet mitt nå.
Eit liv der eg ventar på å dø.
Veit du korleis det kjennes?
Eg rista på hodet.
Eg hadde mest lyst til å gå.
Ut av leilegheita til Simon.
Langt bort.
Det er ganske langt mellom bøker som klarer å få tårene mine til å trille, enten det er av glede eller sorg, men det fikset Tjønn lett som bare det med den her. Denne lille, slanke boka gjør ikke mye ut av seg, men du verden for et innhold. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den varmt videre. Dersom du prøver å få elevene dine til å lese mer nynorsk, så er det bare å fylle opp skolebiblioteket med denne her. Lettlest, lett gjenkjennelig og dypt rørende. Ikke umulig at dette er den beste norske ungdomsboka i år, spør du meg.
Eg fekk ikkje sove.
Ho måtte vel like meg nå?
Så vakker ho var.
Enda vakrare enn eg kunne hugse.
Huda så stram over det vesle ansiktet.
Dei kvite tennene når ho smilte.
Leppene som eg ville smake på.
Om forfatteren:
Brynjulf Jung Tjønn (f. 1980 i Seoul, Sør-Korea) vokste opp i Sogn og Fjordane. Han jobber som journalist, men debuterte som forfatter med Eg kom for å elske i 2002. Etter Lyden av noen som dør (2008) og I morgen skal vi sitte i solen (2009), kom Kinamann i 2011. I 2001 startet han Jung forlag.
Hjemmeside | blogg | intervju hos Bokelskerinnen
