Sjanger: Grøsser/klassiker
Originaltittel: Pet Sematary (1983)
Denne utgaven utgitt: 2006
Format: Lydbok
Oversatt av: Torfinn Haukås
Lest av: Ola Otnes
Forlag: Lydbokforlaget
ISBN: 9788242117199
Spilletid: 9 timer, 40 minutter
Kilde: Kjøpt selv
****
Forlaget om boka: Louis Creed blir advart mot dyrekirkegården bak det nye huset hans, men han tar ikke advarselen alvorlig. Ikke før døden oppsøker ham, igjen og igjen.
****
Dette er mitt aller første møte med Stephen King i bokform. Jeg er lovlig sent ute, med andre ord. Når det er sagt, har jeg selvsagt sett filmatiseringen av Dyrekirkegården (hvis engelske tittel er langt bedre, spør du meg). Opptil flere ganger. Jeg har også sett en masse andre filmer som er basert på Stephen Kings arbeid. Og altså… jeg skal ikke krangle på at denne boka er god i sin sjanger… Men jeg hadde klart meg fint uten å lese den.
Louis Creed og familien flytter til et nytt sted – huset er fint, jobben hans er fin, og familielykken er stort sett et faktum (med de vanlige problemene som følger med. I nabohuset bor en vennlig, gammel mann og hans kone med leddgikt. Den nyinnflyttede familien får en omvisning i området, og besøker til slutt den noe uvanlige dyrekirkegården som befinner seg i området. Her har kjæledyr i generasjoner blitt begravet. Men det viser seg snart at det er ikke den gravplassen som skal bli sentral. Det er en annen en – en gammel indianergravplass (det er alltid sånne gamle indianske gravplasser som er skumle). Det er jo selvsagt bare vandrehistorier da, sant? Det at de som begraves der våkner igjen? Eller..?
Så skjer det noe guffent på jobben (Creed er lege ved et universitet), og det hintes mot overnaturlige tendenser. Derfra går det bare en vei, og når Creed-familien opplever det verste en familie kan oppleve, er det lett for Louis å trosse alle advarsler fra naboen og gi seg hen til håpet.
Når sant skal sies ble dette ganske raskt ei bok jeg ventet på at skulle ta slutt. Dette (og Stephen King generelt?) er en fortelling først og fremst drevet av handlingen. Det språklige sitter ikke i førersetet, og har egentlig ikke så mye for seg på egen hånd. Det er absolutt ingen ting i veien med dette, for King har en tydelig stil og stemme. Men når boka er handlingsdrevet, så hadde det for min del holdt å se filmen. Jeg føler ikke at boka gav meg noe jeg ikke allerede hadde fått andre steder. Det er riktignok noen år siden jeg så filmen, men jeg kan ikke huske at den avviket veldig fra boka.
Joda, ubehaget kommer krypende, men overraskelsene uteblir, og når man vet hva som skjer; hva slags dumme (dog ofte forståelige) valg hovedpersonen tar, blir liksom ikke boka noen høydare. Mysteriet er ikke noe mysterie lenger, det skumle er ikke like skummelt. Da kan ikke boka tilby (meg) stort. Men, når dette er sagt, skal jeg ikke si at ikke du kan få noe ut av boka. Det er en grunn til at Stephen King er så stor som han er (og det er vel ikke den språklige finessen like mye som det er evnen til å formidle i en ukomplisert, tidvis muntlig form). For den beste opplevelsen, anbefaler jeg å styre unna filmen først.
Film-trailer:
Om forfatteren:
Stephen Edwin King (f. 21 september 1947) er en av verdens mest kjente grøsserforfattere, men har også skrevet fortellinger uten overnaturlige elementer. Han debuterte med romanen Carrie i 1974, og har siden den gang gitt ut enorme suksesser som The Shining (1977), Cujo (1981), Christine (1983), Misery (1987), Bag of Bones (1998), Dreamcatcher (2001), The Colorado Kid (2005) og Under the Dome (2009). Alle disse har blitt filmatisert, de to siste som tv-seriene Haven og Under the Dome. Han har vunnet en lang rekke forskjellige priser. King har også skrevet under pseudonymene Richard Bachmann og John Swithen. Han har en BA i engelsk fra Universitetet i Maine, og har skrevet store deler av livet. I en periode på 80-tallet slet han med rusproblemer, og har uttalt at han knapt husker å ha skrevet Cujo. Han har engasjert seg politisk, blant annet som motstander av lover som legger begrensninger på salg av videospill, og har blant annet hjulpet innbyggere i Maine med å betale strømregningene sine. Han har dessuten uttalt at folk med mye penger, inkludert seg selv, burde betale mer skatt. I kjølvannet av Sandy Hook-skytingen, skrev han en kronikk der han ytret ønske om strengere våpenlover. Han og kona eier tre forskjellige hus, har tre barn og tre barnebarn. Han er dessuten stor baseballfan.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads
