Sjanger: Sakprosa/dokumentar/skepsis
Originaltittel: KonspiraNorge (2013)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av: –
Lest av: –
Forlag: Humanist Forlag
ISBN: 9788282820394
Sider: 334
Kilde: Kjøpt selv
****
Forlaget om boka: «Israel stod bak terrorhandlingene 22. juli!» «Amerikanerne sprengte selv World Trade Center!» «Politikere og EU-byråkrater ønsker å snikislamisere Europa!» «Jens Stoltenberg er i virkeligheten jøde!»Hvordan kan det ha seg at anerkjente professorer og respekterte politikere roter seg inn i suspekte konspirasjonsteorier? Hva er sammenhengen mellom tro på alternativ medisin og lefling med holocaustbenektelse? I boken rydder forfatteren grundig opp i villnisset av konspirasjonsteorier og forklarer deres egne indre logikk. Samtidig spør han: Hvor farlig er disse teoriene og hvordan bør vi som samfunn og enkeltmennesker forholde oss til dem?
****
Trodde du kanskje at teorier om at USA selv sto bak 9/11, eller at Sions vise protokoller er ekte, eller at Illuminati ønsker (og får til) å ta over verden as we speak, eller at vaksiner er både/enten en måte å radiomerke barna våre på og/eller en måte å kontrollere innbyggertall ikke har fotfeste her i Norge? Da tar du feil.
Dette er ikke den første boka om konspirasjonsteorier i verden, men om den ikke er den første (?), så er den i alle fall en av veldig få som spesielt tar for seg konspirasjonsteoretikerne her i Norge. John Færseth har tatt ansvar og trålet gjennom det ofte forvirrende, norske konspirasjonslandskapet i et forsøk på å både trekke de forskjellige teoriene ut i lyset og på å forebygge at folk begynner å tro på ulogiske ting som ikke har rot i virkeligheten. Resultatet er like morsomt som det er skummelt.
De første hundre sidene eller så går med på å gjøre rede for konspirasjonsteorier i et globalt perspektiv. Dette var stort sett informasjon jeg kjente til fra før (siden jeg har lest flere bøker om emnet), men det er definitivt en nyttig introduksjon til hvordan teoriene har vokst frem her. Saken er jo gjerne den at mye av det konspirasjonsteoretikerne fokuserer på her oppstod i USA. Det er interessant at den alternative scenen (healing, homeopati, krystaller og alt det der) i Norge ofte er tett knyttet til konspirasjonsteorier. Slik er det ikke hovedsakelig i USA, som ser ut til å ha et langt tydeligere skille mellom de som tror på healing og de som tror at Bush sto bak 9/11. Her i Norge er det ikke noe klart skille mellom disse to gruppene, og dette kommer ofte til syne i hvordan nettstedene linker til hverandre.
Fellestrekket er en skepsis til at staten/vitenskapen/medisinen vil folk vel. Det er mange grunner til at folk tror på rare ting – svært mange av forklaringene kommer fra hvordan hodene våre fungerer. KonspiraNorge er ikke en forklaring på hvorfor vi tror på konspirasjonsteorier, det er heller en utgreiing av hva vi tror på. Rent bortsett fra den siste delen, der han begir seg ut på noen gode råd mot å bli dratt inn i konspirasjonsteorier. Ganske skummel, den delen der han så vidt tar for seg hvor utbredt større eller mindre konspirasjonsteorier ser ut til å være blant skoleungdom. Hyppig “informasjonsdeling” på internett må nok ta på seg skylden, der. Skolene kunne med fordel ha hatt en solid dose kildekritikk og skepsis på timeplanen gjennom grunnskolen.
Et minus for min del var den språklige siden. For det første er boka ganske plaget av småfeil. For det meste bokstaver som har byttet plass, slik som de har en tendens til å gjøre når man skriver litt for fort på tastaturet. Hvorfor har ikke disse blitt luket ut? Jeg har ikke blant de strengeste på dette, noen får angst bare de snubler over én feil. Det gjør ikke jeg. Men når jeg får øye på mer enn jeg kan telle på en hånd, blir det i overkant. Språkvaskere? Korrekturlesere? Hvor var dere?
For det andre synes jeg kanskje Færseth har en tendens til å ta til klisjeene når han beskriver møter med folk eller veien dit:
Det er en mørk, sur kveld tidlig i desember. Det er godt å komme seg innendørs, selv om jeg føler meg litt på fremmed grunn der jeg går opp trappen forbi en oppslagstavle (…)
(side 172)– Norge må være det eneste landet i verden der Tea Party Norway og Occupy Norway demonstrerer sammen, hvisker kameraten min til meg der vi går mot Norges Bank, der en gruppe demonstranter har samlet seg denne mørke februarkvelden.
(side 196)Det er et kjølig drag i luften denne høstdagen, og jeg har trukket i den svarte, lett paramilitære geiteskinnsjakken min.
(side 208)Alt dette er tanker som kverner i hodet mitt på båten inn til Trondheim fra Fosen, der jeg har overnattet hos en venn. Det er siste uke i august, og i løpet av natten har været endret seg fra tidlig høst og tilbake til sensommer. Jeg rusler bortover Bakklandet i solskinnet, og finner meg en plass på kafeen hvor vi har avtalt å møtes.
(side 219)
Det er mulig det er jeg som er vanskelig, men dette blir litt i meste laget for meg. Det finnes flere eksempler, jeg plukket bare ut fire av de jeg først fikk øye på da jeg bladde raskt gjennom halve boka nå. Det er liksom ikke så interessant at kvelden er mørk og sur, at antrekket på overkroppen hans er av typen paramilitær geiteskinnsjakke eller at han overnattet hos en venn før et møte med en han skulle intervjue. Jeg fikk følelsen av at det var et forsøk på å være litterær, midt i all sakprosaen. Det går fint an å bruke en fin og følsom penn uten å høres ut som om man har en lommelykt vendt mot ansiktet og er i ferd med å skremme vannet av ungene rundt bålet med en grøsserfortelling (“det var en mørk, sur kveld tidlig i desember…”)
Selv om jo selve temaet kan gi assosiasjoner til de skumleste grøsserne…
Men antydning til språkvasksvikt (si det høyt!) og en hang til klisjeer til tross, boka er en verdifull introduksjon til konspirasjonsteorier generelt og situasjonen i Norge spesielt. Jeg lærte flere ting jeg ikke visste fra før. Konspirasjonsteorier er skumle greier, og det kan ende opp med å gå riktig galt, slik historien har vist oss. Jeg opplever at Færseth behandler intervjuobjektene og øvrige omtalte personer med respekt, selv om han åpenbart ikke er enig i de holdningene de sitter inne med.
Kan anbefales videre.
Om forfatteren;
John Færseth (f. 1972) er tidligere medielærer, forfatter og frilansskribent. Han er utdannet medieviter ved UiO, og han har flere studieopphold på Balkan og i Russland bak seg. Han er en aktiv bidragsyter til nettstedet Vepsen og til tidsskriftet Humanist. Færseth har vært opptatt av konspirasjonsteorier og ekstremisme i flere år. Han regnes som en av Norges fremste eksperter på konspirasjonsteorier, og blir ofte hentet inn som ekspertkommentator på området.
Forlaget | twitter
