NBU har i år særlig ønsket å sette fokus på bokbransjen, som vi alle er en del av. Vi som forfattere kan selvsagt slå oss selv på brystet og tenke at vi holder vår miljøsti ren, vi skriver jo bare tekstene som skal inn mellom to permer. Det er ikke så mye forurensing eller styggedom som følger av slikt skapende arbeid. Men har vi ikke alle et ansvar for det som skjer videre i produksjonskjeden? Hvor og hvordan blir bøkene trykket? Blir tonnevis med bøker fraktet gjennom Europa på trailer? Hvor kommer trærne bøkene trykkes på fra? Var det greiere før? Da bøkene ble trykket i Norge på papir som stammet fra norske trær, hugget for hånd og fraktet med hest og slede til nærmeste fløtningselv. Er dette noe forfattere skal bekymre seg over? Er det vårt ansvar?

Vi kan alle kikke på kolofonsiden av vår nye bok for å sjekke hvor den er trykket. Og så kan vi kanskje spørre forlaget om hva de vet om det trykkeriet. Er det en bra arbeidsplass for de som jobber der? Forurenser det miljøet rundt seg? Hvor kommer papiret fra? Og trevirket som ble til papir? Hvordan fraktes bøker trykket i Slovakia eller Slovenia til Norge? Hvordan er det med billedbøker trykket i Kina? Hvor kommer kjemikaliene til de fine fargene fra? Hvem har lagd dem? Det forekommer vel ikke barnearbeid i denne kjeden, vel?

Jeg venter ikke at du skal stille din redaktør til veggs med disse spørsmålene. Ikke forlagssjefen heller. Men hold gjerne slike problemstillinger varme. Vis at du bryr deg. Vis at vi bryr oss. Den dagen bokas kolofonside inneholder et par viktige merker vil bli en god dag. Kanskje et merke som forteller oss at all produksjon av denne boka er gjort på en miljømessig og bærekraftig riktig måte. Og et merke som garanter at rettighetene til samtlige arbeidere som har bidratt, fra råvareprodusentene av kjemikalier til distribusjonsarbeiderne, er ivaretatt. Da skal vi være fornøyde.