Forsiden på en bok kan være avgjørende for om leseren plukker den med seg eller ikke. Men hvordan fungerer egentlig et godt omslag og en god forside? Vi spurte ulike deler av bokbransjen.
Av Elen Betanzo
– Omslaget er bokas viktigste salgsplakat, sier Ellen Hogsnes, salgs- og markedsjef for barne- og ungdomsavdelingen til Cappelen Damm. – Det skal være estetisk, innbydende og samtidig ha en stoppeffekt. Omslaget må kommunisere hvilken bok det er snakk om. Ikke bare om det for eksempel er en spenningsroman eller en bok om kjærlighet, omslaget må også kommunisere til målgruppa og bestå av elementer som appellerer til denne.
Samtidig påpeker hun at det oftest er voksne som kjøper bøker til barna, og på bibliotekene er det voksne formidlere som jobber. Et omslag må derfor ideelt sett også appellere til denne gruppen.
– Hva er det viktigste med en forside?
– Å tydeliggjøre særtrekk ved boka. For eksempel om det er en serie, om det er snakk om et stort og kjent forfatternavn, om det er noe spesielt ved tittelen, eller noe ved tema som kan vekke interesse. Hvilke elementer kan oppnå stoppeffekt?
Hun trekker frem serier som kom i kjølvannet av En Pingles dagbok som et godt eksempel på dette, som Kjære dumme dagbok (Cappelen Damm) og Dustedagboka (Kagge).
– Disse bøkene likner på Pingle-bøkene. De har dagbok i tittelen, og på alle forsidene er det håndskrift. Dette signaliserer at de er bøker i samme sjanger. Det samme ser vi med Twilight og andre dark romance-bøker som alle har svarte omslag med mystiske, estetiske elementer. Det er liten tvil om hvilken sjanger de tilhører. Altså, En Pingles dagbok var først, og Twilight var først, men har du noe som ligner, kan det være lurt å spille på dette. En leser skal kunne plassere boka ved å bare kaste et raskt blikk på den.
Bare på Cappelen Damm utgis det ca. 300 titler på feltet barn og ungdom hvert år, og Hogsnes synes derfor det er vanskelig å se noen tydelige estetiske trender.
– Utfordringen er at feltet er altfor stort, det er så stor variasjon at linjene blir utydelige. Men vi vil helt sikkert kunne se tilbake på omslagene i 2013 og si at de var typiske for tiden de ble produsert i, på samme måte som vi i dag veldig lett kan se at en bok er åttitalls eller nittitalls.
For lettlest?
– Forsiden er utrolig avgjørende når både barn og ungdom velger bøker. Leserne avgjør ofte i løpet av et par sekunder hvilke bøker de velger, basert på forsiden, sier Eva Rekve, spesialbibliotekar på Deichmanske bibliotek på Holmlia.
– Ser du noen tydelige trender på bokomslagene utgitt den siste tida for barn og ungdom?
– Jeg har ikke lagt merke til noen spesielle trender når det gjelder bokomslag. Men kanskje er det en tendens at leserne velger eller ønsker bøker som tydelig kommuniserer innholdet, med gjenkjennbare og tydelig sjangerelementer på forsiden. Dessuten tror jeg at mange lesere ønsker personer på forsiden, kanskje blir innholdet tydeligere da?
Rekve mener at bokens forside ofte kommuniserer noe annet enn innholdet, spesielt hvilken aldersgruppe de ønsker å rette seg mot, og at det ikke er samsvar mellom alder på personene illustrert på forsiden og alderen på karakterene i boka.
– Barn og ungdom vil ikke lese barnslige bøker. Viser boken en forside med personer som er yngre enn dem selv, legger de den bort. Noen bøker har nærmeste karikerte eller tegneserieaktige personer på forsiden, det treffer sjeldent ungdom.
Det som opptar henne aller mest når det gjelder forsider er lettlestbøkene. Hun mener at forlagene har en nesten ustoppelig trang til å merke bøker som lettlest, som for eksempel leseløvebøkene.
– For små barn er disse seriene fantastiske. Men mange ungdommer behøver også lettleste bøker. Mentalt har de vokst fra merkevaren leseløve, men leseferdighetene er fortsatt på det nivået. Å trekke frem en leseløvebok i en klasse hvor de aller fleste har bevegd seg bort fra den merkelappen, er ikke kult. Jeg skulle ønske forlagene kunne lage flere bøker med lettlest innhold uten å stemple dem som lettleste og barnslige med løvelogo og en barnslig forside. Hva med å trykke de samme lettleste bøkene i utgaver som kommuniserer med eldre lesere også? Skumring-serien (Mangschou) er et godt eksempel på bøker med lettlest innhold og spennende forsider som treffer ungdom. Men heller ikke disse er så lettleste som mange ungdom trenger.
Å leke med klisjeer
Majlin Keilhau er nyansatt designansvarlig for barne- og ungdomsavdelingen på Gyldendal, og har fra før av jobbet med tegneserier.
– Fra tegneseriebransjen har jeg med meg dette at jeg nok er litt mer opptatt av hvem som skal kjøpe boka enn det å alltid formidle hele bokas innhold i et omslag. Bokas sjanger og essens er viktig å få frem, i tillegg til hvem boka er skrevet for. Selvfølgelig er også handlingen viktig, men bokas handling er jo også noe som leseren skal oppleve underveis. Det viktigste for meg som designer er at boka når ut til riktig målgruppe, sier hun.
– Hvordan jobber du for å treffe målgruppen?
– Jeg prøver å se for meg bokomslaget på barne/ungdomsrommet til de som skal lese den. Omslaget må kunne representere dem, det må for eksempel være greit å sitte og lese boka på bussen. Dette gjelder spesielt ungdom, en gruppe hvor alt handler om identitet. De må føle at boka er til for dem.
– Hva er spesielt med å designe omslag for barn og ungdom?
– Aldersgruppene og de forskjellige stilene man har innenfor de ulike aldersgruppene. Egentlig kan man leke mye mer med klisjeer på dette området. Spesielt når man går inn i skrekk- og grøsserfeltet er det rom for å more seg og leke med symbolikk. Sette ting på spissen, rett og slett være veldig tydelig.
– Hva er et vellykket cover?
– Når du med en gang skjønner hvilken sjanger boka har og hvilken aldersgruppe den retter seg mot. Men i tillegg har dette at man øyeblikkelig får lyst til å eie boka, ta den med seg hjem. At boka følger etter deg hjem!