Forlag: Scribner
Sideantall: 288
Utgitt: Juni 2013
Sjanger: Historisk roman
Kilde: Anmeldereksemplar:
Verdt å vite: Jeannette Walls debuterte med den selvbiografiske romanen Krystallslottet i 2005. I 2011 ble boken utgitt for første gang på norsk. Hun har også skrevet Ville hester, som igjen er basert på en sann historie. Sølvstjernen, som den nye boken heter på norsk, er hennes første fulle fiksjon. Den ble utgitt av Pantagruel i september.

Størst av alt er familien

Det er ikke vanskelig å forstå hvor Jeannette Walls har hentet inspirasjon til sin nyeste roman. Sølvstjernen har alle de elementene vi kjenner fra forfatterens selvbiografiske roman Krystallslottet.

Hovedpersonen og fortellerstemmen i romanen, Jean «Bean» Holladay er 12 år gammel, og tilbringer det meste av tiden sin sammen med den tre år eldre storesøsteren Liz. De bor sammen med sin eksentriske mor i California, hvor moren gjør sitt beste for å slå igjennom som sanger. Året er 1970.

En dag forlater moren de to jentene for å finne seg selv, og da politiet begynner å snuse rundt huset, bestemmer Liz og Jean seg for at det er på tide også for dem å forlate stedet. Turen går til den lille byen Byler i Virginia, hvor de uanmeldt tropper opp på døren til sin onkel Tinsley. Her blir de værende, og ved siden av å finne ut mer om sin herkomst, oppdager de snart at livet i en liten by ikke alltid er så bra.

En av de sterkeste kvalitetene ved Sølvstjernen er fortellerstemmen. Den er stø og troverdig, og forfatteren klarer også på en god måte å vise Jeans utvikling fra ung og uskyldig jente på starten av romanen, til en pike som har lært seg at livet også deler ut tøffe slag, i slutten av romanen. Det unge Jean ikke forstår direkte med sine unge øyne, er tydelig for oss lesere av romanen.

I likhet med Krystallslottet handler Sølvstjernen først og fremst om familie, og viktigheten av denne. Det handler om dysfunksjonelle familier, omsorgssvikt og om opplevelsen at man ikke alltid kan stole på de voksne. Det handler også om tap av uskyld, og om å erkjenne at verden ikke er så magisk og spennende som man i sin barnslige naivitet av og til kan tro.

Walls tegner også et bilde av livet i en liten sørstatsby på starten av 1970-tallet. Hun skriver om rasediskriminering og integrering, om å holde på en fasade for å opprettholde et gammelt bilde, og om sladder og ryktespredning.

Til tross for de sterke temaene er ikke dette en dyster bok. Walls er god på å skrive om vanskelige temaer på en varm og til tider humoristisk måte. Historien er breddfull av håp og er også en hyllest til familien som sådan. Sølvstjernen er dessuten en roman om vennskap, og om sterke kvinner. Om å stå opp for det man tror på, selv når man har alt og alle i mot seg, og ikke snu ryggen til urettferdighet. Den er også en hyllest til fantasien og de kreative sidene man brukte tid på som barn.

Romanen er delt inn i små kapitler, og dette sammen med den gode fremdriften i historien gjør Sølvstjernen til en sidevender man fort leser ut på en kveld. Walls har utviklet seg språklig siden debuten, og boken har flere gode sitater til ettertanke. Den er også fin å legge seg på minnet, dersom du er på utkikk etter en bok å lese i en lesesirkel.

Krystallslottet ble en stor suksess i Norge og er trykket i flere opplag. Jeg regner med at Sølvstjernen kommer til å bli en like stor bestselger denne høsten. Det er i hvert fall høyst fortjent.

Denne anmeldelsen er tidligere publisert hos BraBok