Siden jeg sist besøkte Charles Dickens-museet i Doughty Street har det skjedd store forandringer i anledning 200 – årsjubileet for forfatterens fødsel.
Glad og forventningsfull – etter nok en gang å ha funnet fram til 48 Doughty Street uten altfor mye klabb og babb – kan jeg andektig tre inn i museet, som var forfatterens hjem i tre år.
Her er spisebordet hvor heldige gjester trengte seg rundt før de ble underholdt av den gjestfrie forfatterens sagnomsuste høytlesning fra egne verker. ( Ha ha, hvilke andres skulle det vært, liksom!)
Men først skal vi ned i kjelleren, hvor kjøkkenet er restaurert etter alle kunstens regler.
Siden bærer det opp i andre etasje, hvor vi blant annet
får se skrivebordet, hvor forfatteren skrev «A tale of two Cities», «Great Expectations» og «Our mutual friend».
Og her mine damer og herrer en av talerstolene forfatteren brukte når han leste fra sine romaner, denne konstruert av forfatteren selv.
Ja, du gjetter riktig, forfatterens seng.
Har Chares Dickens brukt dette badekaret? Dessverre måtte en av de hyggelige guidene skuffe meg, men antakelig har han brukt et liknende.
I dette rommet døde Charles Dickens høyt elskede svigerinne, Mary, bare 17 år gammel, noe forfatteren tok svært hardt.
Dette er et miniatyrportrett av Charles Dickens som ung mann, 17 år gammel.
Og her har vi et vindu fra Mashalsea prison, hvor faren som kjent satt en periode i Dickens unge år.
Siden tok jeg en kaffe i hagen i det milde oktoberværet.
Her finner vi også denne minnesteinen over Robert Seymour – Dickens faste illustratør – som døde i ung alder.
Til slutt et fotografi av en svært fornøyd norsk turist, fotografert av en vennlig besøkende.