Hva er de norske forskerne på barne- og ungdomslitteratur egentlig opptatt av akkurat nå? Direktør ved Norsk Barnebokinstitutt, Kristin Ørjasæter, skisserer opp et bilde av forskningsfeltet for oss.
Av Elen Betanzo
– Vi har flere spennende forskningsprosjekter gående akkurat nå. Kjersti Lersbryggen Mørk for eksempel, som er stipendiat hos oss, skriver et doktorprosjekt om ondskap i barnelitteraturen, forteller Ørjasæter.
Lersbryggen Mørk tar for seg bildeboka Sinna mann av Gro Dahle og Svein Nyhus, barne- og ungdomsromanen The Boy in the Striped Pyjamas av John Boyne og ungdomsromanen The Hunger Games av Suzanne Collins, og hun ser på hvordan ondskap utforskes etisk og estetisk i disse bøkene.
Du kan lese mer om prosjektet her:
– Lisa Nagel, som også er stipendiat ved Norsk Barnebokinstitutt, jobber med et prosjekt som heter Kunst som hendelse: Om barns møter med kunst i lys av performativ teori. Hun jobber i grenselandet mellom teater og bok, og er opptatt av barnepublikummets interaksjon med verket, sier Ørjasæter.
Les mer om Nagels prosjekt her:
Barnelitteratur og nye medier
– Jeg var dessuten nettopp på en konferanse i regi av IRSCL (International Research Society for Childrens Literature). Den handlet om digitalisering og nye medier, og vi så på barnelitteraturen i lys av det. Digitalisering og nye medier er også noe vi har et forskningsprosjekt på her på Norsk Barnebokinstitutt, ledet av professor i nordistikk og mediekunnskap Elise Seip Tønnesen, sier Ørjasæter.
I forlengelsen av prosjektet skal instituttet publisere en antologi om barnelitteratur i lys av nye medier, planlagt utgitt i løpet av 2014.
Det digitale feltet vies stor oppmerksomhet, og det forskes på hva som skjer med litteraturen når den går over til å bli digital. Lin Prøitz har skrevet en artikkel om dette, kalt Stemme – samfunn, som delvis handler om det kreative og sosiale nettstedet Wattpad (http://www.wattpad.com/), hvor barn og unge selv skriver litteratur og gir hverandre tilbakemeldinger på det som blir skrevet.
Les artikkelen her:
– Jeg var også nettopp på en internasjonal bildebokkonferanse i Stockholm, med undertittelen Picturebooks as meetingplaces. Det er veldig populært å snakke om bildebøker som et møte mellom tekst og bilde, men noen av dem inneholder også et møte mellom fakta og fiksjon. På konferansen snakket jeg om den norske bildeboken Ida, som er en sakprosabok med ganske sterke skjønnlitterære islett, skrevet av Torstein Helleve og Jørn Hurum. Den er innmari fin! Jeg snakket om jungelbildene til nederlandske Ester von Hulsen som har illustrert boka. Bildene hennes beveger seg i en tradisjon etter Henri Rousseaus jungelillustrasjoner, hvor man bruker jungelen som bilde på skapelsens begynnelse, noe også teksten i boka bygger opp om, sier Ørjasæter.
Se mer fra Ester von Hulsen her:
Minoritetstematikk
Minoritetstematikk er et annet felt som vekker interesse blant litteraturforskere. Ørjasæter snakket for eksempel om Aisa Shezadis essay Kan øynene tale? på en konferanse om kulturelle minoriteter i barnekulturen.
Les mer om Aisa Shezadi her:
– Den konferansen var veldig interessant! Der møttes forskere fra både Grønland, Island, Færøyene, samiske forskere og mange flere. Norsk Barnebokinstitutt har nettopp åpnet en ny digital utstilling, Å gi barn stemme, hvor du blant annet kan lese en artikkel om hvor få samiske bøker som publiseres i Norge og i Norden. Det gis ut minimalt med samisk litteratur, men samer har grunnlovsfestet rett til sitt eget språk og sin egen litteratur, sier hun.
Les artikkelen Samiske stemmer i barnelitteraturen.
– Speiler forskningen på feltet barne- og ungdomslitteratur den litteraturen som gis ut i dag?
– Ja, all den forskningen som er opptatt av digitale medier gjør jo det. Vi prøver å lage begreper, kategorisere og finne måter å forholde oss til og komme på innsiden av den elektroniske litteraturen, forsøke å forstå den. Så denne delen av forskningen er absolutt opptatt av det samtidige, sier Ørjasæter.
Hun nevner i tillegg Silje Hernæs Linhart ved Høyskolen i Bergen, som forsker på ungdomslitteratur med transkjønnet problematikk.
– Dette er en rimelig ny type problematikk, vil jeg si. Og Anne Skaret disputerte i fjor med en resepsjon av bildebøker som hadde en flerkulturell problematikk i en flerkulturell barnehage. Det var også relativt samtidige bildebøker som var utgangspunkt for den studien.
Les mer om Anne Skarets forskning her: