– Jeg skriver nok barne- og ungdomsbøker fordi det her finnes en publikum for den slags litteratur jeg ønsker å skrive, prosa med innslag av det fantastiske. Dette finnes jo i voksenbøker også, selvsagt, men der må man ofte liksom unnskylde seg at man skriver fabelprosa; det slipper man når man skriver for barn og unge. Iblant er fortellingen nok i seg selv, og det skjønner yngre lesere.
Det seier Tore Aurstad, som nyleg vart medlem i NBU. Aurstad debuterte i 2004 med boka «Trettenkloa», og har seinare skrive ei rekkje barne- og ungdomsbøker, somme av dei åleine, andre saman med medforfattar Carina Westberg. Nokre av bøkene er korte, illustrerte for yngre lesarar, andre lengre og meir krevjande ungdomsbøker.
– Det de har til felles, er vel at alle sammen er fabelprosa i en eller annen form, om ikke klassisk fantasy, seier han. – Jeg er nok mest interessert i de tilfellene hvor det fantastiske på en eller annen måte lekker over i virkeligheten.
– Kvifor ville du bli forfattar?
– Finnes det noe bedre yrke, da? Å få lov til å bruke dagene på å dikte opp fortellinger? Det slår meg ofte hvor heldig jeg er som får lov til å holde på med dette.
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
– Jeg gjør i alle fall mitt beste for å skrive bøker som også gutter liker. Nå føles det som jeg tyr til kjønnsstereotypier her, men når jeg besøker skoleelever, merker jeg at det er mange gutter som gjerne vil lese bøker som henter inspirasjon fra realfag som astronomi, naturfag og fysikk. Det er noe som interesserer meg veldig også, så jeg merker i meg en stadig sterkere dragning mot å skrive science fiction-inspirert barne- og ungdomslitteratur — og å propagandere for sjangeren.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Musikk har bestandig interessert meg, så jeg spiller fortsatt i band. («Sylinder», heter det. Garasjerock på norsk.)
– Kva forventningar har du til NBU?
– Regner med at foreningen i tillegg til å jobbe for forfatternes interesser også byr på samvær med greie kollegaer. Jeg er også medlem i Norsk Oversetterforening, og hvis det er like hyggelig i NBU som i NO, så blir dette garantert bra!