(Bildet er fra sony.no)
Dette trenger du for å få fullt utbytte av Sony Reader:
– Noen av funksjonene krever internett-tilgang.
– Grunnleggende engelskkunnskaper da meny og programvare er på engelsk.
Sony Reader spesifikasjoner:
– Pris: Rundt 1200 kr
– Mål: 109 x 160 x 11,3 mm
– Vekt: 200 g
– Skjerm: 6″ i gråtoner, e-blekk med oppløsning på 758 x 1024. Ikke innebygd bakgrunnslys.
– Minne: 2 GB, med mulighet for å legge til ytterligere 32 GB (MicroSD).
Når du åpner esken finner du følgende greier:
– Lesebrett med integrert beskyttelsesomslag
– USB-kabel
– En liten bruksanvisning med instruksjoner om å koble til PC og følge instruksjonene derfra (Reader-programvaren ligger på lesebrettet og installeres derfra).
Esken og innhold.
Reaksjonen min var først «oi, den var liten!» og så «wow, denne var stilig» da jeg åpnet etuiet. Et minimalistisk lesebrett med stor skjerm og sølvfargede, fysiske knapper ga umiddelbart inntrykk av at det er litt små-eksklusivt. Forsiden på det integrerte omslaget er helt svart, men på innsiden finnes en diskre Sony-logo av samme type som den over skjermen på selve brettet. På baksiden, som forøvrig ikke dekkes av det integrerte etuiet, finnes Reader-logoen. Da jeg kastet et lite blikk på mine to andre lesebrett (Kindle Keyboard og Digitalbok Touch) virket begge litt i overkant store i forhold (selv om jeg i utgangspunktet ikke egentlig synes de er for store).
Fra venstre: Kindle Keyboard, Digitalbok Touch og Sony Reader, sistnevnte med omslaget brettet bakover. Selve brettet er ikke veldig mye mindre enn de to andre (særlig Touch), men når omslaget kommer på blir forskjellen vesentlig. Sony Reader er ca 25 gram lettere enn Touch, skjermen er på like mange tommer, men alt «rundt» skjermen har blitt kuttet ned til det minimale.
Et godt førsteinntrykk ved utpakking med andre ord. Allikevel skal det sies at esken til Digitalbok Touch ga mer inntrykk av at man har fått mye for pengene (der fulgte det for eksempel med både separat omslag, øretelefoner og lader. Denne havner litt mer i samme kategori som Kindle, der det meste av tilbehøret kjøpes ved siden av. Dog, med et integrert etui er mye gjort.
Jeg gjorde et poeng av å ikke vite noe om brettet før jeg mottok det for å finne ut av hvor intuitivt førstegangsoppsettet var. Det første man gjør er å koble brettet til datamaskinen for lading (under lading lyser ei lita lampe ved på-knappen rødt, når den er full slukker den). Når brettet er koblet til datamaskinen, får man spørsmål om man ønsker at datamaskinen skal gjenkjenne brettet. Deretter følger en svært enkel og grei installasjonsprosess av medfølgende programvare som du bruker til å overføre bøker fra datamaskinen og eventuelt synkronisere brettet og datamaskinen.
Om du trenger hjelp, ligger det en fyldig, engelskspråklig brukermanual på brettet.
På selve brettet åpenbarer det seg flere fiffige funksjoner. Det følger med tre engelskspråklige «prøvebøker», det vil si teasere/utdrag (og en end user license agreement fra Sony som ikke ligner grisen med sine 560 sider 
). Ellers ser man ved første øyekast at det er en innebygget browser, ordbok, Facebook- og Evernotefunksjon såvel som mulighet til å lagre notater (både skrevet for hånd og med taster). Man har dessuten mulighet til å sortere bokhyllene sine.
Sony Reader har en åpenbar svakhet i forhold til flere andre lesebrett (deriblant Digitalbok Touch og Kindle Keyboard, som i bunn og grunn er de eneste jeg kan uttale meg sånn passe sikkert om. Har hørt rykter om at nyere Kindle-brett har droppet funksjonen): Du kan ikke høre på lydbøker på den. Det forundret meg litt – jeg tok det for gitt. Om du er blant dem som helst vil kunne lytte til bøker på brettet, er ikke dette noe for deg.
Jeg merker dessuten godt at den ikke har fysiske frem/tilbake-knapper på sidene. Når man for eksempel sitter inneklemt mellom to personer på t-banen, er det en fordel å kunne navigere med en hånd (den høyre for min del) uten å måtte flytte mye på den. På Sony Reader er man avhengig av å enten bruke berøringsskjermen med en fingerbevegelse, eller bruke navigeringsknappene på venstre side av brettet. Dette innebærer å flytte litt på hånda hver gang når man holder brettet slik jeg gjør (med nederste høyre hjørne hvilende i håndflaten på høyre hånd). Ikke noe stort problem, men jeg har lagt merke til at de mangler.
Det integrerte etuiet er stilig, ingen tvil om det. Dessuten skrur brettet på hvilemodus når du lukker det igjen, og vekker brettet når du åpner det. Nyttig! Det bekymrer meg litt at etuiet ikke dekker ryggen, men da hadde brettet blitt tykkere. Den er dritslank, for å si det sånn. Om man har behov for ekstra beskyttelse, kan man alltids bruke et annet etui i tillegg. Brettet er tross alt i utgangspunktet ganske lite, og får plass i lomma di:
(Bildet er fra sony.no)
Man har innflytelse på hvordan boka skal se ut mens du leser. Du kan velge mellom åtte forskjellige fontstørrelser – fra kjempeliten til kjempestor. Svaksynte vil definitivt kunne lese på dette brettet som de andre jeg har prøvd (det skal dog sies at størrelsen på meny-teksten ikke endres). I tillegg til å endre størrelse på skrifta, kan du endre selve fonten: annet enn «original» (det boka er gitt ut med, vil jeg tro?) kan du velge mellom seks andre fonter, både med og uten seriffer. Du kan også velge om du vil lese i stående eller liggende format, og om du for eksempel vil dele opp boka i flere kolonner. Jeg savner en enkel måte å justere margene på (slik som Touch-brettet har). Brettet har riktignok et litt rart beskjæringsverktøy du kan justere siden med – men jeg fant det ikke spesielt nyttig på tekst.
Du kan markere og lagre sitater mens du leser. Du kan dessuten poste dem direkte til både Facebook og Evernote. Du kan også slå opp ord i den integrerte ordboka ved å markere dem når de dukker opp (du kan også gå inn i ordboka utenfor og søke opp ordene du leter etter). Reader har ikke innebygget tekst-til-tale-funksjon, slik som både Kindle og Touch har, men det er ikke en funksjon jeg savner. Du kan også enkelt hoppe til den siden du vil med en navigasjonsfunksjon som lar deg skrive inn sidetallet.
Forsiden og funksjonene som åpenbarer seg når du trykker på «applications».
Det er ingen tvil om at e-bøker har kommet for å bli. Som jeg også skrev i innlegget mitt om Digitalbok Touch, henger vi fortsatt et godt stykke etter andre land når det gjelder e-bokrevolusjonen, men det kommer seg. Digitalbok har mange år på baken som ebokhandel, og nå har de nylig fått konkurranse fra ebok.no (digitalbok.no eies av Cappelen Damm, ebok.no eies av Schibsted). Hos ebok.no selges det også lydbøker. Fortsatt utgis ikke på langt nær alle bøker på både papir og som ebok, og bare et bittelite fåtall gis kun ut som ebok. Prisene er nokså stive her i Norge, og jeg vet at jeg ikke er den eneste som kvier meg for å betale 2-300 kr for ei digital fil som rent teknisk sett står i fare for å bli utdatert «når som helst». Er du villig til å lese på engelsk, er derimot mulighetene på grensa til uendelige. Så lenge du kjøper et format lesebrettet støtter, er det bare å lese i vei uansett hvor du kjøper det. Det er ikke så lenge siden Aschehoug gjorde det kjempeenkelt å sende bøker kjøpt fra dem rett til Kindle.
Konservative papirboklesere som griner litt på nesa av disse nymotens greiene vil kanskje finne det interessant at folk som leser digitalt både leser og deler mer enn folk som leser på papir. En ganske fersk rapport viser dessuten at digitale bøker danker papirboka av topplasseringen når det gjelder lesende barn. Jada, jeg vet at det ikke er det samme som å føre fingertuppen langs papiret, kjenne lukta av boka når du åpner den, og ikke minst det å kunne beundre dem på bokhylla di – husets fineste møbel, spør du meg. Men det er ikke bare negativt med e-bøker, heller. Konkurransen tetner også her i landet, både når det gjelder brettene og e-bøker. Dette gagner oss forbrukerne.
Noen av funksjonene på brettet.
Alt i alt er jeg fornøyd med Sony Reader. Det er et hakk over de andre jeg har prøvd når det gjelder utseende (fremstår som mindre plastikkaktig og mer «strømlinjeformet»), og har mange fiffige funksjoner jeg har det moro med – deriblant håndskriftfunksjonen. Brettet er merkbart lite sammenlignet med de to andre jeg har, men det er kanskje lettere å få til når man for eksempel helt kutter ut lydbokfunksjon. Definitivt ikke noe dårlig julegavetips til en lesehest, så fremt vedkommende ikke trenger noen av funksjonene som ikke har fått plass på dette brettet.
En oppsummering til slutt:
Pluss:
+ Liten og nett, stilig å se på.
+ Like stor skjerm som større konkurrenter.
+ Fremstår som noe mer eksklusiv enn andre brett jeg har brukt.
+ Integrert, slankt etui (men den beskytter ikke baksiden).
+ Automatisk ventemodus når etuiet lukkes.
+ Enkelt førstegangsoppsett og ganske intuitivt Reader-software.
+ Enkelt å overføre bøker man har skaffet på datamaskin (med sync-feature).
+ Håndskriftfunksjon! Både på egne blanke «ark» og hvor du vil i e-bøker.
+ Kan lagre sitater og skrive tilhørende notater.
+ Kan skrive egne notater/memoer på blanke «ark».
+ Integrerte ordbøker, facebook og Evernote.
+ Innebygget browser (Ikke i farger, så klart)
+ Kan laste ned bøker direkte på brettet (for eksempel på Project Gutenberg)
+ God batterikapasitet (ved 30 min bruk hver dag og WiFi på: ca 1,5 mnd)
+ Samme kobling på USB-kabel som telefonen min – jo færre ledninger man må dra med seg, jo bedre.
Minus:
– Ikke mulighet til å høre på lydbok.
– Har ikke fysiske frem/tilbake-knapper på sidene.
– Ikke tilgang til Reader Store av geografiske årsaker (se hjemmesiden for info)
– Det integrerte etuiet dekker kun skjermen.
– Ikke norsk meny og programvare.
– Ikke det billigste alternativet.
Ehhh… Hvilket brett skal jeg kjøpe?
Det kommer helt an på behovene dine. Hvis du for eksempel synes en håndskrift/drodle-funksjon høres knalltøft ut, er Sony Reader et godt alternativ. Det samme hvis du liker ting som integrerte ordbøker og facebookfunksjon. Men om du er blant dem som vil bruke lesebrettet til å høre på lydbok i blant, trenger du noe annet enn akkurat dette. Det integrerte minnet på Sony Reader er halvparten av det på Digitalbok Touch – men dersom du skulle ha behov for å legge inn flere bøker enn de ca 1200 du får plass til allerede, har du altså på både Reader og Touch mulighet til å utvide. Om det er viktig for deg å kunne kjøpe bøker rett på brettet, har både Kindle og Touch klare fordeler over Reader, som ikke gir deg tilgang til Reader Store her i Norge. Dette er ikke noe stort problem for min del, siden jeg foretrekker å handle via datamaskinen uansett, men for noen vil det kanskje være viktig. Mange opplever selvsagt at hele poenget med å kjøpe et dedikert lesebrett er å kunne handle bøkene rett på brettet og lese dem noen sekunder senere.
Dersom du er avhengig av norsk meny er hverken Kindle eller Reader noe godt alternativ, men menyene er allikevel ikke vanskeligere enn at det holder med svært grunnleggende engelskkunnskaper for å kunne navigere rundt. Den integrerte ordboka på Reader er (ikke overraskende) ikke på norsk. Om pris er det aller viktigste, er Digitalbok Touch litt billigere enn Sony Reader – Kindle-brettene varierer i pris, se mer her.
Med fare for å forvirre deg ytterligere, må jeg dessuten informere om at de tre jeg snakker om ikke er de eneste alternativene. Det finnes flere forskjellige Kindle-brett, for eksempel. Dessuten finnes et brett som heter Kibano, versjon NorliLibris, der du kan bruke digikortene du kanskje kjøpte til digispilleren din. Uten at jeg har testet brettet selv, synes jeg vel dette høres rimelig unødvendig ut (det skal sies at jeg aldri ble imponert over digikortene i seg selv – færrest mulig dingsspesifikke formater, takk). Bokklubben har sin egen versjon av Kibano. Kibano er vesentlig dyrere enn de jeg har prøvd med sine rundt 1500 kr (egentlig 1990,- skal vi tro Norli). Det er samme prisklasse som Cybook Opus. Digitalbok lesebrett er billig med sine 799 kr. Det finnes også et brett som heter iRiver Story HD, som ligger ganske nært Sony Reader når det gjelder pris.
Les spesifikasjoner på brettene før du kjøper, er mitt tips – ikke anta at alle brett har en funksjon hvis ett brett har det. Finn ut hva du trenger og hvor mye du er villig til å betale, så er mye gjort.
Jeg har testet og anmeldt dette brettet på forespørsel fra Sonys PR-byrå.
