Hvordan er det å være forfatter og samtidig kritiker? Hvordan er det å anmelde kollegaers bøker? Dette er spørsmål Linn T. Sunne tar opp i artikkelen «Fra en schizofren kritikers dagbok» på barnebokkritikk.no.

«Som forfatter har jeg et delt forhold til kritikken. Jeg ønsker at mine bøker skal få oppmerksomhet og bli møtt med seriøs kritikk, og jeg er samtidig engstelig og av og til bortimot skrekkslagen. Jeg liker ikke tanken på at noen skal trekke fram det jeg selv er minst fornøyd med i bøkene mine og fortelle hele verden om det, eller enda verre – at de skal mene at det jeg faktisk er fornøyd med er mislykket eller dårlig. Som forfatter er jeg av og til helt tullete redd kritikere.

Likevel kritiserer jeg mine kolleger. Fordi jeg mener fagfeltet fortjener seriøs kritikk, og fordi barn fortjener et mangfoldig utvalg av stadig bedre bøker. Hvordan skal forfattere kunne bli bedre dersom bøkene bare blir møtt med velment entusiasme? Hvordan skal forfattere utvikle seg om ingen peker på hva som er vellykket og mindre vellykket?»

«Habilitet er et åpenbart problem i et så lite miljø som det norske barnebokkritikkfeltet utgjør. Jeg er selv forfatter, kjenner stadig flere forfattere og kan tenkes å ha interesse av å både sverte og fremme kolleger og forlag. I mitt hode tenker jeg at jeg holder meg upartisk og holder egne interesser, sympatier og antipatier utenom, men selvsagt kan andre stille mine motiver i tvil. Det beste middelet mot dette må være åpenhet. »

Les hele artikkelen på barnebokkritikk.no