Samlaget sammenlikner Kameljegeren av Tore Kvæven med Indiana Jones. Hvoromaltinger så er handlinga i eksotiske strøk, nemlig i ørkenen. Egyptiske guder og gjenferd av prestinner er også med. Bare en mumie som mangler.
Av de som ellers er med kan nevnes to søsken, Lisa og lillebroren Øysten, deres bestefar som er kameljeger, og siden komme nok en kameljeger til, en litt eksentrisk engelsk lord. (!) I tillegg diverse skurker, derav gravrøvere som de verste.
Boka betinger at leseren er med på forfatterens påfunn, gamlingene er altså på jakt etter selvdøde (!) kameler som har tørket i ørkensanden ( bestefaren på en motorsykkel med tilhenger og plass til begge barnebarna) og som de selger i dyre dommer til kanelindustrien (sic). Kan jo også nevne den litt artige villhunden Tam.
Det er en god del forfølgelsesscener i boka, som kanskje kan være spennende for unge lesere, selv om man som voksen leser kan si at forfatteren finner litt lettvinte løsninger på farlige situasjoner. Det blir aldri riktig skummelt – noe som muligens er hensikten. Språket er godt, og boka er småhumoristisk med en småtrivelig grunntone. Dette er forfatterens første barnebok og kan være vel verdt å følge videre i tilfelle flere utgivelser. Kvæven har før skrevet én voksenbok mens dette er hans første for barn.
Det er jo også litt fristende å sammenlikne denne boka med Erna Oslands Den uendelege reisa, også denne om et barnebarn som er med bestefar til Egypt, og med Egyptisk mytologi som et element i handlinga. Kanskje litt rått parti å sammenlikne med sjølvaste Osland, men dette ER jo noe helt annet da. Akkurat den boka har jeg tidligere blogget om her.