Sonya Hartnett er en av de forfatterne jeg er aller mest på nysgjerrig på. Jeg har nå lest to bøker av henne og jeg synes begge er latterlig gode. Det er noe med språket, intensiteten og nøkternheten til Hartnett som gjør at det kiler godt nedover ryggraden når jeg leser. Hun regnes som en ungdomsbokforfatter, men jeg tenker at hun kan leses av oss voksne også. Tidligere har jeg lest Sleeping Dogs som var veldig god. Nå har jeg lest Butterfly, og også denne er så bra at jeg blir litt rar av det.
Butterfly handler om Plum Coyle, en jente som snart fyller 14 år. Hun bor i en søvnig forstad i en australsk by en gang på -80 tallet. Det er en typisk «coming of age» roman som handler om relasjonene Plum har. Til de to eldre brødrene, til venninnene (hvor hun definitivt er nederst på rangstigen) og til naboen, Maureen, en glamorøs 30 åring med et lite barn som merkelig nok knytter seg til den sky nabojenta. Etter hvert som handlingen ruller fram forstår vi at det er flere som sitter på hemmeligheter som berører Plum og hennes liv. Bokas drama bygges sakte opp gjennom stemninger og relasjoner, gjennom Hartnett sitt eminente språkarbeid – det er snakk om skru oss sakte inn i intenst drama. Hun minner meg om en blanding av Alice Hoffman og Per Petterson (!). Desperasjonen i det å være ung er fortalt nøktert, men med sterke bilder. Det er noe med presisjonen i språket som gjør at jeg kjenner Plums desperasjon som en skarp kniv og jeg får lyst til å hoppe inn i boka og fortelle henne at det kommer til å bli bra. Når hun utvider historien til også å omfavne Maureen, blir det en større og tristere fortelling, og jeg tenker at akkurat denne boka faktisk fungerer bedre for voksne lesere enn ungdom.
“Justin is twenty-four years old: the world will never be more suited to him than it is now, he will never feel more embraced by life or have greater faith in his right to exist. The earth and the oxygen, the cities and lights, the nights and the beaches seem created for him and for those like him.”
I begge bøkene jeg har lest av Hartnett utmerker hun seg i beskrivelsen av søskenrelasjoner. Kjærligheten og beundringen som ligger mellom søsken, men også mørket og en slags brodd av skam og fortielse, beskrives på en mesterlig måte. Redselen for å bli alene, ønsket om å høre til, og følelsen av å ikke passe inn noe sted er tema som går igjen.
Jeg gleder meg til å lese mer Sonya Hartnett og anbefaler andre å lese det hun har skrevet. Butterfly kom i 2009 og er oversatt til norsk. Her kan du lese et norsk intervju gjort i tilknytning til boka. Barnebokkritikk og Ungdomsboka var også begeistret.