Forlag: Aschehoug
Sideantall: 432 (Innbundet)
Utgitt: September 2013
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt
Verdt å vite: Sidsel Dalen debuterte i 2011 med Dødelige dråper. En bok hun høstet fine tilbakemeldinger for. Dalen har lang erfaring fra mediebransjen, blant annet som frilanser. Hun har blant annet grunnfag i kriminologi og hovedfag i medievitenskap, og har vært PR-rådgiver i et oljeselskap. Hennes hjemmeside finner du her.
Kjærlighet og mørkt grums
Avdelingesleder i Oljedirektoratet, Herman Bull, blir funnet død etter et fall fra et hotellrom i København. Det kan først synes som om det dreier seg om selvmord, men journalist Mia Mikkelsen forstår ganske snart at sannheten er en annen. Samtidig er en ung prostituert på desperat flukt til Norge. Anna var til stede da Bull døde, og hun sitter på farlig informasjon.
Noe av det aller beste med Dalens bøker, er fortellerstemmen. Hun har en utpreget maskulin stemme, noe som gjør at boken også vil kunne appellere veldig godt til mannlige lesere som ikke leser krim av kvinner til vanlig. Jeg digger stemmen hennes rett og slett.
I likhet med debuten, har Dalen valgt å konsentrere seg om et tema hun har god kunnskap om, nemlig oljeindustrien, og hun retter et samfunnskritisk blikk mot det norske oljeeventyret og tildelingen av kontrakter på norsk sokkel. Kunnskapen hennes gjør at det som foregår i boken fremstår som troverdig, og leseren blir sittende og lure på hvor mye grums som også finnes i virkelighetens oljebransje. Korrupsjon er et annet viktig tema i boken. Dalen tar også for seg menneskehandel og prostitusjon.
21 dager har flere fortellerstemmer, de to viktigste er Mia Mikkelsen og prostituerte Anna. Gjennom 21 dager alternerer de på å kaste lys over historien etter hvert som den skrider frem. Vekslingen i synsvinkel gir boken et godt tempo. Dalen gjør mye bruk av cliffhangere, og avslutter kapitler slik at man føler man må sprenglese for å få vite hva som skjer videre med en karakter.
Apropos karakterer; Dalen er dyktig på å skrive ut interessante og mangefaserte karakterer. Her er ikke skurkene endimensjonalt onde, og heltene er ikke bare gode og perfekte. Jeg har særlig lyst til å trekke frem halliken Ghasi, som er en av bokens mest interessante skikkelser.
21 dager er en roman som, i tillegg til å være samfunnskritisk, også handler om det viktige og det nære i livet. Kjærlighet går som en overordnet tråd gjennom boken, og Dalen viser hva kjærligheten får oss til å gjøre for de menneskene som står oss aller nærmest. Lengselen etter noe bedre, noe helt annet enn det man har, ligger også som en vedvarende vibrerende tone gjennom fortellingen. Livene til mange av bokens karakterer er preget av mørkt grums, akkurat som oljen.
Da Dalen debuterte, skrev jeg i anmeldelsen min at hun vil kunne bli et navn norske, mannlige thrillerforfattere bør se opp for. I 21 dager understreker hun denne observasjonen. Hun skriver krim som vil appellere til tilhengere av Asle Skredderberget og Tom Kristensen, og jeg ser ikke bort fra at 21 dager vil få en Rivertonnominasjon. Dalen har hatt en solid utvikling siden debuten, og for meg var dette en av bokhøstens beste krimopplevelser.