Undertittel: Hvorfor alternativ behandling virker som det virker
Sjanger: Sakprosa/populærvitenskap/skepsis
Først utgitt: 2013
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av:
Forlag: Humanist forlag
ISBN: 9788282820516
Sider: 463
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Placebodefekten går i dybden på menneskelig psykologi og vitenskapelig forskning for å forklare hvor lett vi mennesker lurer oss selv. En bok fylt med aktuelle anekdoter, fra George W. Bush sine feilaktige minner om 11. september 2001, til tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssens påstand om at Snåsamannen helbredet hans sønn. Fra forfatterens egen eksperimentering for å avsløre sin laktoseintoleranse, til ganding av norske fotballspillere og politikere.I denne boken vil du lære både hvorfor «naturlig» ikke alltid er sunt, hvorfor alternativ medisin kan være skadelig, og hva placeboeffekten er – og ikke er. Vi får lese om falske diagnoser, vaksinemotstand, hvor lite populær Østens medisin er i Østen, og om hvordan stress og mestring påvirker din helse. Boken gir deg en enkel innføring i vitenskapelig metode, og går grundig gjennom de kjente alternative behandlingsformene akupunktur, homeopati og kiropraktikk.
****

Da jeg hørte at Tjomlid skulle gi ut bok, måtte jeg selvsagt ha den. Han står bak en av mine favorittblogger, Saksynt, der han skriver knallgodt om alt det merkelige, ubegrunnede og av og til rent farlige som foregår innen det alternative miljøet både i Norge og utland. Han deler blant annet ut bloggdask til journalister som ikke gjør jobben sin skikkelig, for eksempel her, her og her. Det som kjennetegner bloggen hans er lange bloggposter som går i dybden og rett til troverdige kilder (som forøvrig alltid oppgis, slik at leserne kan vurdere selv). Han tar ingenting for gitt, og i ekte Ben Goldacre/Bad Science-stil tar han ikke det som står i media for gitt, og peker gladelig på alle feil som dukker opp. Kort sagt trenger verden flere Gunnar Tjomlid-er, og når man ser hvor hårreisende ekle kommentarer han får fra motstanderne sine, så er det klart at det ikke er en lett kamp han kjemper.

Placebodefekten går i dybden på alternativ behandling. Det vies hele kapitler til homeopati, akupunktur og kiropraktikk, men boken rommer i og for seg mye mer enn dette. Som vanlig har han vært flink til å oppgi kilder, og boka inneholder 439 fotnoter med kildehenvisninger (selv om det unektelig er lettere å gå kildene i sømmene når man bare kan klikke på dem som på bloggen. ;) ). Som blant annet Michael Shermer gjør han et forsøk på å forklare hvor flinke vi er til å lure oss selv, og hvorfor dette på mange måter er positivt. Hjernen vår er helt sentral når det gjelder å forstå hvorfor alternative behandlinger tilsynelatende virker for noen.

Vi introduseres i enkelte kapitler for den fiktive Stein Aldermann, som er akkurat som oss på godt og vondt, men som lever i en annen tid. Men han funket ikke helt for meg. Ideen var god, men det ble litt smør på flesk for min del. Hensikten er selvfølgelig å forklare litt hvorfor mennesker gjør de tankefeilene vi gjør, og at de i mange tilfeller er nyttige fra et evolusjonssynspunkt. Jeg ser hvorfor Tjomlid har valgt å ta ham med. For folk som ikke har lest mye om dette her, ser jeg ikke bort i fra at han er nyttig. For meg ble det samme poeng to ganger på rad, og ganske lite mer enn det.

Dette betyr ikke at denne boka ikke kan leses av de av oss som har lest en del om dette før. Tjomlid bruker mye av seg selv i boka, og han fremstår også her som en svært sympatisk person. Innledningsvis forteller han om sitt møte med en healer, der han virkelig ville at det skulle funke (trenger kanskje ikke å fortelle at det ikke funket). Han forteller også om hvordan han selv har gått i post hoc ergo propter hoc-fella (når noe skjer etter at noe annet skjer, har vi lett for å se en sammenheng mellom den – i Tjomlids tilfelle: når han ble dårlig i magen etter å blant annet ha drukket kaffe latte, er det nok laktoseintoleranse som er problemet). Man kan nok anklage forfatteren for litt i overkant mange digresjoner inn i eget privatliv og omgangskrets, men det var helt greit for min del. Det er med på å tegne et bilde av en person som ikke har noen interesse av å heve seg over eller trykke ned meningsmotstanderne sine, men snarere illustrere at han – som alle andre – kan gå i helt vanlige feller.

I tillegg til å være breddfull av fakta og forklaringer om hvorfor alternativ behandling virker, opplever jeg at boka er respektfull og oser av medmenneskelighet. Om vi skal tro kommentarfeltet på Saksynt, for ikke å snakke om diverse facebook-grupper og blogger der ute på nettet, er Gunnar R. Tjomlid en iskald, pervers, urederlig og kynisk psykopat av en fyr som er i lomma på «Big Pharma» og andre skumle badguys (se for eksempel dette innlegget). Det er så langt fra den personen han fremstår som på både blogg og i denne boka slik jeg opplever det, at det er vanskelig å forstå hvordan han kan anklages for sånt. Han trekker riktignok frem enkeltpersoner (for eksempel Bjarne Håkon Hanssen og Snåsamannen) i boka som på bloggen, men jeg synes ikke han går for langt i det han skriver – han bruker utsagn og påstander disse menneskene selv har ytret offentlig.

Synlige skeptikere som ham er viktig. Folk som stiller spørsmål ved påstander og som krever bevis, og ikke bare tar det folk sier for gitt. Det ser ut til å  herske et syn på skeptikere blant alternativtilhengerne som tilsier at vi stort sett er trangsynte vitenskapsfundamentalister som heller vil stå i veien for folk enn å hjelpe dem med å bli friske. Dette er ikke tilfellet. Jeg vet ikke om en eneste skeptiker som ikke hadde blitt overlykkelig dersom noe utrolig viste seg å være sant. Men saken er jo den at i det øyeblikket «alternativ medisin» blir bevist å virke, klipper man bort «alternativ» og kaller det medisin.

Og det er faktisk heller ikke sånn som mange sier, at vitenskapen rett og slett ikke forsker nok på ting (selv om «big pharma» selvsagt har mange problemer). At vitenskapen bare bryr seg om andre ting, og at det rett og slett ikke foreligger nok forskning på mange av disse alternative metodene. Er det noe som har blitt forsket på hardt og lenge, så er det alternativ medisin som homeopati. Det funker ikke slik de påstår at det funker (i den grad alternative behandlere er enige om hvordan ting funker), og det er en umulighet om man (som man bør…) forholder seg til fysiske lover.

I en kombinasjon av placeboeffekten og klassiske tankefeil ingen av oss kan unngå uten å gå inn for det, klarer allikevel alternativindustrien å overleve. Ikke bare overleve, det er big business. Folk bruker utrolige mengder penger på det, og folk mener at det funker for dem. Det er nettopp dette Placebodefekten handler om, og alle og enhver har godt av å lese slike bøker. Anbefales helhjertet videre. Løp og kjøp/lån. I mellomtiden kan du lese den utmerkede bloggen hans.

kortsagt-placebodefekten

Andre bloggere om boka:
Rita leser
Ellikkens bokhylle
Tankeferd
Alexander-bloggen
Sandkassa

Om forfatteren:
civix_1354733152_91Gunnar Roland Tjomlid (f. 1974 i Tanzania)  er en norsk blogger, skeptiker og forfatter (og mongo, i følge seg selv). Foruten de fire årene han bodde i Tanzania og Kenya, har han vokst opp i Sirdal kommune her i Norge. Han bor i Oslo og jobber som daglig leder og webutvikler i IT-selskapet Thin AS. I tillegg til jobb og blogg, holder han foredrag om kritisk tenkning og er stadig å se i offentlige debatter.
About.me | forlaget | goodreads