Undertittel: De ensomme ulvenes terror
Sjanger:
sakprosa
Først utgitt: 2013
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av:
Forlag: Humanist
ISBN: 9788292622919
Sider: 185
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Hva får ensomme ulver til å begå terrorhandlinger? Og hva skiller dem fra terrorister som opererer i grupper? I Sinte hvite menn blir historien, ideologien og psykologien til kjente og mindre kjente soloterrorister som Timothy McVeigh, Lasermannen John Ausonius, Peter Mangs, Ted Kaczynski, og Anders Behring Breivik gått etter i sømmene, på jakt etter det som skiller en voldelig terrorist fra en alminnelig ekstremist.«Jeg ønsker å forstå veien fra barndom og oppvekst, frem til terroristen står der med detonatoren til bomben eller med maskingeværet klart til å fyre av. Hvordan spiller personlige opplevelser, ideologi og personlighet sammen, slik at en McVeigh, en Breivik eller en Kaczynski bestemmer seg for å starte sin private krig mot samfunnet? Går det an å forstå logikken deres?» spør Skoglund i denne boka.
****

Sinte hvite menn er ei kort bok om utøvere av såkalt lone wolf terrorism. Skoglund har valgt ut et knippe terrorister, deriblant Timothy McVeigh og Ted Kaczynsky i USA, John Ausonius og Peter Mangs i Sverige og Anders Behring Breivik. Målet er å forstå hva det er som gjør at tilsynelatende vanlige mennesker blir terrorister som handler på egen hånd. Forfatteren er altså ikke ute etter å snakke om all terrorisme, og har med hensikt luket ut for eksempel islamister og andre terrorister som hører til nettverk. Her er det soloterroristen som står i fokus. Hvorfor er han så ofte en ung, hvit mann fra et helt vanlig hjem? Hva er det som gjør ham så sint?

Skoglund kjøper ikke den enkle (?) forklaringen (dårlig barndom/det er foreldrene sin skyld) media gjerne opererer med, og illustrerer i grunn dette ganske godt gjennom boka. Det er lite ved oppveksten til mennene hun beskriver som åpenbart kan trekkes frem som noen årsak – de ensomme ulvene kommer ofte fra helt vanlige hjem, og de fleste mennesker har tross alt opplevd ting i barndommen som det går an å henge seg opp i. De færreste skeier ut og blir terrorister, heldigvis.

Derimot peker hun på personlighetstrekkene deres, som for eksempel det at de fleste ser ut til å slite med kjærlighetslivet. Selv om flere av dem skryter på seg både det ene og det andre, viser det seg ofte at de har hatt lite eller ingen kontakt med det motsatte kjønn, og at dette ser ofte ut til å føre til sinne og frustrasjon. I mange av tilfellene utvikler dette seg til en radikal antifeminisme, som har fått tragiske følger (blant annet da Marc Lepine skjøt og drepte 13 kvinnelige studenter og skadet ytterligere 12 kvinner og fire menn. Han tok livet av seg selv og etterlot seg en forklaring om at han hadde «besluttet å sende feministene, som alltid har ødelagt livet mitt, til deres skaper…»). Anders Behring Breivik er som kjent også tilhenger av en kvinnerolle som er mer i tråd med situasjonen på 50-tallet. Det er mye som tyder på at flere av dem sliter litt generelt med det sosiale, og flere av dem har forsøkt å bli med i grupperinger som kan falle i samme kategori som meningene deres. Flere av dem har deretter opplevd at gruppa ikke var ekstrem nok.

Breivik er heller ikke den eneste som ga ut et eget manifest i forbindelse med handlingene sine, og det er gjerne en form for politisk agenda involvert. De ensomme ulvene har ofte oppdaget noe som vanlige folk (aka alle andre) ikke skjønner, og ser seg nødt til å gå svært drastisk til verks for å tvinge igjennom de endringene de selv mener er nødvendige. Et kjennetegn ved denne typen terrorister er dette narsissistiske raseriet – denne oppfatningen av at de har rett (og noen ganger plikt) til å gå utover både lovverk og moral for å få oss (sauene) til å våkne opp, og å tvinge gjennom de endringene de mener trengs.

For de ensomme ulvene ser det ut til at deres type personlighet i kombinasjon med ideologi ofte blir svært farlig.

Dette er en kort og matnyttig bok. Den setter Breivik inn i en større sammenheng og prøver å flytte fokuset litt bort fra det med at for eksempel moren hans skal ha hatt så negativ innvirkning på ham. Skoglund mener at det ikke er det sentrale poenget her. Hun mener vi opererer med et kunstig skille når vi skiller mellom mentalt stabile med ideologi og mentalt ustabile uten stand til å ha noen ideologi. Det er hører mer til vurderingen enn som så. Det tar ikke lang tid å lese den, og selv om jeg kjenner til de fleste av de omtalte terroristene fra før, var det interresant å lese om dem i sammenheng på denne måten. Hun skriver lett forståelig uten at boka mister tyngden sin. Anbefales videre.

kortsagt-sintehvite

Andre bloggere om boka:
Rita leser

Om forfatteren:
Audhild Skoglund (f. 1970) er en norsk folklorist, forsker og sakprosaforfatter. Hun er cand.philol fra Universitetet i Oslo, og har jobbet som forsker ved NKVTS. Hun har bakgrunn som både redaktør og journalist, blant annet i Puls, Dagbladet og Nettavisen. Hun har flere bøker på samvittigheten, deriblant Jakten på en indre gud (1999) og Sekter (2011). Hun er også en av hovedforfatterne bak den norske rapporten Religiøse grupper og bruddprossessen, aka Sektrapporten fra 2008, men vurderte å trekke navnet sitt fra publikasjonen da hun mente den ble betydelig omskrevet av andre. Skoglund er bosatt i Praha.
Wikipedia | forlaget | goodreads