Det er her jeg skal være  er Hilde Hylleskaars andre bok og handler om en 17 år gammel jente, som har hatt en sjokkartet opplevelse i barndommen, og som nøstes opp av en psykolog. Når man skriver om noe så alvorlig som ungdom med psykiske problemer bør man forvente at forfatteren skriver slik at leseren tror på historien. Det gjør jeg dessverre ikke når det gjelder denne boka. Jeg tror ikke på psykologen, jeg tar meg i å lure på om det virkelig er slik det kan foregå under en behandlingstime ( det KAN det jo for så vidt hende at det kan for alt jeg veit) men forfatteren klarer ikke å overbevise.

Jeg tror heller ikke på hovedpersonen og blir ikke fenga av denne historien. Våre venner i Uprisens juryklasser gir den derimot ganske høy score, og hvis boka skulle bidra til å gjøre ungdommen mer oppmerksom på psykiske lidelser  er jo hensikten oppnådd.

Eller for å sitere Henriette:

«Boken ga et godt innblikk i hvordan det er å ha psykiske opplevelse eller ha følelsesmessige skader fra noe som har skjedd tidligere i livet. «

Gullkalven er Ingeborg Kringeland Halds andre bok. For den første boka, Albin Prek, som kom ut i 2010 ble hun nominert til Brageprisen og Kulturdepartementets debutantpris. Jeg synes ikke at hun har hatt like heldig hånd med denne.

I fokus er to søskenbarn i tenårene, Magnus fra Vinderen, vant til et liv i sus og dus, Færderseilaser og hvite smokinger, og Loke, et par år yngre. Han er adoptert, foreldrene, hvorav moren er søster til Magnus mor, er antimaterialister. Loke har verken Mac eller andre Appleprodukter. Ei heller en facebookkonto. Denne sommeren må Magnus, som straff for å ha leid et privathelikopter uten å ha spurt om lov, leve på vikingvis sammen med Lokes familie i en leir på Karmøy. Her dukker det også opp et noen østeuropeere, mon om de er kriminelle og torpdoer???, dessuten Inger, som begge fettrene er interessert i, noe som bidrar til å gjøre forholdet mellom dem enda verre.

Både Magnus og Inger sliter, Magnus føler seg sveket av sine foreldre som bare bryr seg om materielle ting, Inger bærer sorg fordi hun nettopp har mistet søsteren sin, dette skildres overfladisk uten at leseren blir spesielt berørt.

Siste del av boka består av en så kalt laiv, og her går det jo temmelig hardt for seg uten at det blir spesielt spennende. Boka er inspirert av den årlige Vikingfestivalen på Bukkøy. Regner med at intensjonen er å få ungdom interessert i historie.

Mens Albin Prek var ganske knapp og strukturert, eser denne boka ut på alle bauger og kanter. Språket er flatt, og fortellingen er ikke særlig troverdig. Forfatteren burde også ha jobbet mer med personskildringene. Dessuten har boka en del unødvendige irriterende gjentakelser. Ett eksempel under:

”Magnus har invitert Inger med på omvisning. Magnus skal vise Inger rundt på vikingfestivalen” s 51.

Så jeg får si som jeg har sagt noen ganger før, boka hadde hatt godt av noen runder til. Det virker som om det har vært veldig travelt med å få denne boka ferdig. Bedre lykke neste gang.

Er det forresten noen ungdommer i dag – selv de som bor på ”beste vestkant” som sier ”piker”?