Norsk etymologisk ordbok – Yann De Caprona
Sjanger: Oppslagsverk/etymologi/sakprosa
Først utgitt: 2013
Format: Innbundet
Forlag: Kagge
ISBN: 9788248910541
Sider: 1919
Kilde: Kjøpt selv

I denne gigantiske mursteinen har Yann De Caprona samlet over 12000 ord, sortert dem tematisk og gjort rede for opprinnelsen deres. Hvorfor? Fordi det ikke fantes noe tilsvarende som var sortert tematisk fra før. Og her er det bare å fryde seg, dette er et MUST (!) for alle språknerder. Og alle som er litt interessert i språk. Og… resten av befolkningen. I de 57 forskjellige kategoriene – alt fra livet/slekt, anatomi, sjø-/flyreiser og farger til virvelløse dyr, lov/forbrytelser, fisker og musikk/dans – får vi ordenes historie, fra deres opprinnelse og reisen det har tatt siden da, til beslektede ord på andre språk osv. En fryd for øyet. Og hjernen. Anbefales varmt videre.

Skriv godt – Lars Aarønæs
Sjanger: Sakprosa
Først utgitt: 2013
Format: Innbundet
Forlag: Stenersens forlag
ISBN: 9788272015571
Sider: 184
Kilde: Kjøpt selv

Denne lille håndboka tar sikte på å gjøre deg til en bedre skribent, enten du er blogger, skal skrive CV eller en rapport, en plakat eller rett og slett ei bok. Den var hovedbok i en av bokklubbene jeg er medlem i for ei tid tilbake, og jeg tenkte hvorfor ikke. Den kunne jo tross alt lære meg å bli en bedre blogger. Men lærte jeg så mye nytt? Njaei. Ikke egentlig. Rådene dreier seg mest om å uttrykke seg klart og tydelig – om å droppe ord man ikke trenger og fatte seg i korthet. Særlig på internett er tålmodigheten til folk nær null, og fenger du ikke fra begynnelsen av, mister du mange. Tåkeprat er bare irriterende, og frempek kan ha motsatt effekt. Alle rådene som var relevante for meg, for eksempel det å skrive på internett, eller eposter, eller CV-er, var råd jeg allerede kjente til. Noen av dem følger jeg, andre har jeg droppet. Jeg tenker at boka har høyest verdi for folk som ikke skriver noe særlig – eller som alternativt ikke har noe bevisst forhold til hvordan de uttrykker seg. For folk (jeg, for eksempel) som skriver mye fungerer den i beste fall som en påminnelse.

50 Popular Beliefs That People Think Are True – Guy P. Harrison
Sjanger: Sakprosa
Utgitt: 2011/2012 (denne utgave)
Format: Lydbok
Forlag: Gildan Media
ISBN: 9781469085531
Spilletid: 13 timer, 52 minutter
Kilde: Kjøpt selv

Faste leser har nok nå fått med seg at sakprosa og populærvitenskap går ned på høykant for meg, og da er skeptikerlitteratur en stor favoritt. Guy P. Harrison har med denne fiffige boka samlet 50 ting som folk tror på, men som ikke beviselig eksisterer/er sanne. Både jeg og min bedre halvdel likte denne boka svært godt. Begge to har lest ganske mye av denne typen litteratur, men begge to fant også ting vi ikke hadde tenkt over før. Harrison argumenterer på en svært jordnær måte, uten å belære noen eller få folk til å føle seg dumme. Tvert i mot. Han appellerer til det rasjonelle i leseren og sier for eksempel «hvis det var sant at noen mennesker kunne snakke med spøkelser/se «den andre siden»/se fortiden eller fremtiden, så ville hver eneste politistasjon ha minst et medium med eget kontor.» Eller når han tar opp konspirasjonen om at USA egentlig aldri landet på månen: hvordan kan det ha seg at ingen av de hundrevis av menneskene som var involvert i prosjektet har lettet på samvittigheten på dødsleiet, eller solgt informasjon til høyestbydende avis? Hvorfor har alle astronautene sentimentale detaljer knyttet til reisen i sine beretninger? Mytene han tar opp har bred spennvidde, og jeg tror denne bredden er svært sunn. Finner man noe man selv tror på blant alt det andre, kan det gi et langt bedre grunnlag for å revurdere enn om man leste en mer aggressiv og smal bok om bare det temaet. Anbefales varmt videre.

Min DNAgbok – Ellen Økland Blinkenberg
Sjanger: Sakprosa
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202394950
Sider: 276
Kilde: Kjøpt selv

Etikken i genetikk opptar meg. Ikke fordi jeg er noen genetiker selv, og ikke fordi jeg noen gang har hatt noen form for behov for å kartlegge genene mine. Men fordi det er et område i vekst, og som angår oss alle. Merkelig nok er ikke folk flest særlig opptatt av akkurat dette. Det er ikke sånt jeg hører opphetede diskusjoner om rundt meg når jeg er ute. Det er heller ikke sånt som folk rundt meg har tatt noe aktivt standpunkt til før jeg spør dem. Men allerede nå kan du – for noen tusenlapper – sende inn en prøve til analyse og få en dekodet versjon tilbake. Tenk deg det, tenk om du kunne få vite hva slags sykdommer du kan komme til å få i fremtiden. Vil du vite om det om den er uhelbredelig? Eller vil du leve i uvisshet til det skjer? Men det er mer enn det. Hva hvis forsikringsselskapet ditt vil vite hva genene dine sier? Hva hvis farmasøytiske selskaper får vite at du har et gen som gir deg en noe forhøyet risiko for et eller annet og begynner reklamekampanjer direkte myntet på deg? Det er denne problemstillingen Blinkenberg er opptatt av i denne boka.

Jeg lå våken i flere timer ei natt og diskuterte problemstillingene med min bedre halvdel. Boka er både interessant og viktig, men Blinkenberg har litt rett når hun selv kaller den «bablete». Den er ganske annerledes andre populærvitenskapelige bøker jeg har lest, uten at det automatisk er negativt. Jeg skulle ønske at Camilla Stoltenberg fikk svare for seg i boka, i og med at det blant annet var hun, selveste direktøren for folkehelseinstituttet som inspirerte Blinkenberg til å skrive boka. Men den er jordnær og den forklarer ting på en god og personlig måte. Alle burde lese den.