Sjanger: Roman
Først utgitt: 2013
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av: –
Forlag: Tiden
ISBN: 9788210053245
Sider: 244
Kilde: Anmeldereksemplar
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Ut er intens roman om en kvinne som balanserer hårfint i den konforme hverdagen, men som kjenner noe stort og uunngåelig presse seg frem. På jobben, hjemme, i henne selv. Ut viser hvor nødvendig det er å ta risiko, hvor farlig det kan være å se seg selv i speilet, hvordan kjærlighet antar overraskende former og hvordan en tilsynelatende enkel tilværelse rommer komplekse, dystre og komiske avgrunner…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Bokas hovedperson er gift med Andreas. Drømmemannen. Ikke bare hennes, men alles. Han er en sånn mann «alle» kvinner vil ende opp med, han driver med veldedighet (ofte knyttet til kvinners rettigheter og utdanning), og han er kjekk. Kjekk, snill, smart, generøs. Sammen har de en nydelig, liten sønn, et flott hus. Hun jobber på et hjem der de tar seg av folk med spesielle behov. Livet er akkurat slik alle higer etter – harmonisk, stabilt, perfekt og… fullstendig drepende.
Første gang jeg merker at noe ikke er som det skal, er en onsdag i februar. Det kommer en speilhvit tåke inn i hagen, inn i veggene, som et godstog, som en sommerfugl. Som et annet hus i huset.
Hun orker ikke mer. På jobb har hun ansvaret for Hugo, et lite barn fanget i en voksen mannekropp, og hun begynner å ta ham med til parken. Der finner hun en mann med en rød termos sittende på en benk. Hun kaller ham Ulv, og begir seg ut på en sti som for henne selv er helt nødvendig og som tar henne bort fra alt det stabile og kjedelige.
For meg lå det et tynt lag av ubehag over hele denne romanen. Vi møter en protagonist som har «alt» – et fullkomment liv. Nok penger, nok kjærlighet. Også funker det ikke for henne – helt ut av det blå. Det sniker seg på, presser seg ut av henne, dette behovet for noe annet. Og det er en ubehagelig tanke, det at når man får det man forventes å hige etter, er det allikevel ikke riktig. Det at perfeksjon og harmoni til slutt gnager på deg og driver deg til å gjøre ting du ikke visste du kunne. Det å være utro, for eksempel. Eller å lyve til familie, venner og kollegaer. Bryte normer og regler, miste noe av evnen (eller viljen) til å se hvorfor de er viktige.
Dette er naturligvis ikke en ukjent tanke, og er en viktig ingrediens i min egen lille teori om at den himmelen mange religioner snakker om egentlig er helvete. Eller at politiske modeller som søker å gjøre alle like undervurderer det dype, menneskelige behovet for å kunne gjøre noe helt annet – behovet for å ha noe å hige etter, eller å møte veggen og jobbe seg forbi den. Men det gjør ikke saken mindre ubehagelig, snarere tvert i mot.
I dette voksende ubehaget mitt som leser opplevde jeg en stadig motvilje mot protagonisten. Hun plaget meg. Ikke fordi hun er skrevet dårlig, eller fordi jeg synes hun tar uforståelige valg. Tvert i mot. Jeg tror på henne. Jeg er ikke enig i det hun gjør, jeg får medfølelse med menneskene rundt henne. Men jeg forstår hva hun mener. På et rent intellektuelt nivå, det må sies, for hun og jeg er for det første ikke i samme livssituasjon i det hele tatt, og for det andre har jeg aldri gjort noe av det hun gjør, og for det tredje tillater jeg meg retten til å dømme henne. Vi har ikke annet enn kjønn og art til felles. Men det er nok til at jeg skjønner. Og det er nok til å skape ubehag.
Totalt sett en interessant roman, men til tross for denne evnen til å vekke ubehag i meg som leser med jevne mellomrom var den litt preget av kjedelige øyeblikk. Noen av personene blir på grensen til karikaturer, jeg synes for eksempel at Andreas var litt i overkant. Mange av karakterene passer muligens litt for perfekt (men det kan man kanskje si var hele poenget). Den klarte ikke å holde meg fast og røske i meg. Men den er verdt å lese.
Om forfatteren:
Ida Hegazi Høyer (f. 1981) er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi. Hun debuterte i 2012 med Under verden. Nå skriver og bor hun i Oslomarka.
Forlaget | goodreads
Foto: Susanne Horn
