Bok 1-4 i Peter Grant-serien: … Sjanger: Fantasy/krim
Rivers of London (2011) … Format: Lydbok
Moon Over Soho (2011) … Lest av: Kobna Holdbrook-Smith
Whispers Underground (2012) … Forlag: Orion Publishing Group
Broken Homes (2013) … Kilde: Kjøpt selv
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om Rivers of London:
Probationary Constable Peter Grant dreams of being a detective in London’s Metropolitan Police. Too bad his superior plans to assign him to the Case Progression Unit, where the biggest threat he’ll face is a paper cut. But Peter’s prospects change in the aftermath of a puzzling murder, when he gains exclusive information from an eyewitness who happens to be a ghost. Peter’s ability to speak with the lingering dead brings him to the attention of Detective Chief Inspector Thomas Nightingale, who investigates crimes involving magic and other manifestations of the uncanny. Now, as a wave of brutal and bizarre murders engulfs the city, Peter is plunged into a world where gods and goddesses mingle with mortals and long-dead evil is making a comeback on a rising tide of magic.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg slår fire fluer i en smekk og skriver om alle de til nå utgitte bøkene i Ben Aaronovitchs Peter Grant-serie. Og for en serie det er!
Being a seasoned Londoner, Martin gave the body the «London once-over» – a quick glance to determine whether this was a drunk, a crazy or a human being in distress. The fact that it was entirely possible for someone to be all three simultaneously is why good-Samaritanism in London is considered an extreme sport – like BASE jumping or crocodile wrestling.
Peter Grant er en helt middelmådig politibetjent. Han og kollega Lesley er snart ferdig med de to obligatoriske årene i uniform, og venter på å få vite hvor han ender opp etterpå. Han har selvsagt lyst til å bli etterforsker, å jobbe med de store sakene, og det er der Lesley havner. Grants overrordnede mener at han gjør seg best i «Case Progression Unit», det vil si papirarbeidavdelingen. Det ser mørkt ut for Grant helt til han blir kontaktet av et øyenvitne på et åsted, og han viser seg å være et spøkelse. Slik ender han opp som lærling hos Nightinggale, den siste magikeren i offisiell tjeneste i Storbritannia. Ikke bare er det noe underlig som foregår i London, men det er vondt blod mellom Themsen-gudene.
The Metropolitan Police Service is still, despite what people think, a working-class organisation and as such rejects totally the notion of an officer class. That is why every newly minted constable, regardless of their educational background, has to spend a two-year probationary period as an ordinary plod on the streets. This is because nothing builds character like being abused, spat at and vomited on by members of the public.
Denne serien er morsom, nerdete og erkebritisk. Om noe av det skulle høres ut som det skulle passe for deg, så er det bare å hive seg uti først som sist. Hvis ikke, hiv deg uti allikevel. Jeg har ledd høyt og lenge av skildringene og observasjonene som gjøres i alle disse bøkene. Har du litt kjennskap til briter og Storbritannia, er denne serien en liten skattekiste. Forfatterens kjærlighet til London er åpenbar, og han har (i ekte britisk stil) en solid porsjon selvironi i skriveriene sine.
For a terrifying moment I thought he was going to hug me, but fortunately we both remembered we were English just in time. Still, it was a close call.
Peter Grant er en likandes protagonist. Han er nerdete, og det er kanskje ikke så rart, for forfatteren er nok ikke så rent lite nerdete selv. Han har blant annet skrevet for Doctor Who. I bøkene er det også referanser til både bøker og spill, og det varmer et nerdehjerte. Det er dessuten lett å få sansen for Grant, for han er så vanlig. Han gjør tabber – jeg var minst imponert over ham i Moon Over Soho, for når man er så opptatt av empiriske bevis og vitenskap (hurra for det, forresten) som han er, så burde man også være flinkere til å observere det som skjer i nære omgivelser. Han er en sånn fyr som er helt middelmådig på noen områder, men som skinner på andre. Troverdig med andre ord.
The clever people at CERN are smashing particles together in the hope that Doctor Who will turn up and tell them to stop.
Dessuten er det jo ganske underlig at til tross for at dette er urban fantasy full av magi, spøkelser, rare vesner og alt annet du kan vente deg i hardbarka fantasy, så føles faktisk krimdelen her langt mer troverdig enn det man kan lese om i rene krimbøker. Det er beundringsverdig. Her er det ikke én alkoholisert mann som løper rundt og løser saken på egen hånd ved hjelp av erfaring og kløkt, her er det i større grad et team, litt kløkt og en dæsj flaks som løser saken.
Kobna Holdbrook-Smith
Jeg har også stiftet et nytt innleserbekjentskap med denne serien: Kobna Holdbrook-Smith. Han ble intet mindre enn en ny favoritt, han. Han er alt det jeg ser etter i en innleser: levende, troverdig og entusiastisk uten å bli så ivrig med aksenter og tonefall at karakterene høres ut som Scooby Doo-skurker. Stemmen til Peter Grant er for evig og alltid den Holdbrook-Smith har gitt ham i hodet mitt. Og det er jeg bare glad for.
Totalt sett? Svært fornøyd med hele serien, og skal definitivt lese (høre) videre – neste bok kommer i juli/august. Og du? Det finnes til og med en låt om serien.
Om forfatteren:
Ben Denis Aaronovitch (f. 1964) er en engelsk forfatter som startet karrieren med et brak da han skrev for Doctor Who på 80-tallet (både episoder i tv-serien og tilhørende romaner). Siden da har han skrevet for flere serier, deriblant Jupiter Moon. Han er broren til skuespiller Owen Aaronovitch og journalist David Aaronovitch og sønn av den anerkjente økonomen og kommunisten Sam Aaronovitch. Han bør i London, og i følge goodreads-bioen hans, vil han «leave his home when they prise his city out of his cold dead fingers.»
Wikipedia | blogg | goodreads | twitter
