Sjanger: Science fiction/ungdom
Først utgitt: 2013
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av: –
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202421977
Sider: 509
Kilde: Kjøpt selv
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
David Hansen, er tretten. Denne høsten skjer det to skjellsettende begivenheter i livet hans. Han deltar i Kvitt-eller-dobbelt, der han ryker ut på 24 000-kroners spørsmålet, og venninnen, Karine, klassens mest populære, blir sporløst borte. David er sykelig opptatt av fysikk. Han tenker og spekulerer rundt alskens spørsmål fra fysikkens verden. Einsteins relativitetsteori, kvantefysikk, tidsreiser og disses paradokser, kosmologi, hvorvidt det finnes et uendelig antall univers.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Da jeg fikk øye på denne mursteinen jublet jeg inni meg – endelig en forfatter som ikke undervurderer målgruppen sin ved å skrive korte, enkle fortellinger med stor font. Innholdet er også avansert, fylt av favorittemnene til protagonist David Hansen, deriblant en masse om fysikk. Dessverre fant jeg aldri helt tonen med selve plottet, men jeg er storfornøyd med at boka er en skattekiste full av vanskelige temaer gjort enkle.
David er 13 år, og denne sommeren gikk to ting skeis. For det første forsvant Karine, klassens fineste jente, sporløst, og for det andre røk David ut av Kvitt-eller-dobbelt, selv om han har svaret. Begivenheten som setter ham ut i Kvitt-eller-dobbelt overbeviser han at Karine fortsatt er i live – ikke bare det, hun har blitt kidnappet av aliens. David må komme seg til Hessdalen, der han er overbevist om at Karine kan befinne seg. Han sniker seg hjemmefra, pakker det mest nødvendige (deriblant NAF veibok, selvsagt) og sykler i vei. Fra Aurskog til Hessdalen.
Reisen blir slett ikke ufarlig, for her dukker det opp såkalte MiB – Men in Black – så vel som aliens, og David bruker alt han vet om fysikk for å forklare og berolige seg selv. Hjemme har han hver eneste utgave av Illustrert vitenskap, og han referrerer stadig til ting han har lest der. Jeg liker hvordan han bruker naturvitenskap for å forklare alt rundt seg, han griper aldri etter det paranormale, alltid etter ting som kan kobles til håndfast forskning.
David er en noe spesiell karakter. Han fremstår som om han har autisme i en eller annen form, og han har enormt mye kunnskap om fysikk. Han sliter til gjengjeld med sosiale relasjoner, og har litt vanskelig for å forstå hvordan han skal oppføre seg med andre mennesker. Isteden fordyper han seg i vitenskap og uforklarlige fenomener, men Karine er noe for seg selv. Når han blir stressa, gjør han ting som å telle stavelser på fingrene eller gjenta fakta. Så blir han roligere. Han er en fin, fin karakter, litt annerledes og veldig smart.
Jeg har allikevel ei høne å plukke med David. Ufo! Ufo! kunne ha blitt en fabelaktig roman som fremmer kritisk tenkning og vitenskapelig metode, men dessverre skyves dette noe til side. David har nemlig en hang til å tro på ting (særlig det som har å gjøre med aliens) som ikke kan underbygges med gode nok bevis. Det skal riktignok nevnes at vitenskapelig metode nevnes mot slutten, men David kunne med fordel ha vært mer skeptisk, snakket mer om hvordan bevisene så langt ikke var gode nok, og så eventuelt modifisere denne holdningen etterhvert som han opplever mer og mer. Han kunne ha snakket langt mer om psykologien som ligger bak det å tro på ting. Når det er sagt, så vet jeg at gutten «bare» er 13 år. Men jeg synes forfatteren kunne ha pushet akkurat dette allikevel. Det er nemlig stor forskjell på å tro på ting før bevisene kommer og å vente med å tro på ting til etter bevisene dukker opp (og behandle bevisene med et kritisk hode).
Jeg synes romanen trakk litt ut. Det er en lang tur, som fylles med en slags Sofies verden for fysikk (som det så fint heter på omslaget). Så plutselig, når David ser seg selv på en avisforside og leser en tekst (som jeg ikke skal avsløre her), våknet jeg plutselig opp igjen, etter å ha lest en hel haug av ting jeg allerede visste om (dette gjelder jo selvsagt ikke alle leserne). Jeg tenkte «YES! Det er mer ved denne romanen enn forfatteren har latt leseren få vite så langt!» Men så følte jeg at ballen ble liggende litt, før det hele kulminerer i en avslutning jeg ikke helt klarte å havne på bølgelengde med. Her blandes fantasi og virkelighet, og leseren etterlates med endel ubesvarte spørsmål med tanke på hva som faktisk skjedde. Forfatteren har definitivt gjort det slik at leseren må bruke hodet selv og filosofere videre på egen hånd.
Totalt sett en roman breddfull av potensiale, og jeg blir overlykkelig når jeg finner norske ungdomsromaner som tør å utfordre leserne når det gjelder leseevne, men jeg kom litt skjevt ut med plottet. Man lærer enormt mye fysikk her, og det forklares på en enkel måte som definitivt inspirerer til å google videre på egen hånd. Det varmer hjertet mitt.
Andre bloggere om boka:
LeseHorden
Om forfatteren:
Tore Aurstad (f. 1972 i Odda) er en norsk forfatter og oversetter med en cand.mag. fra Universitetet i Oslo. Han har skrevet og oversatt en rekke barne- og ungdomsbøker, og ble blant annet nominert til Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungomslitteratur 2006 for sin oversettelse av Gutten i den stripete pysjamasen av John Boynes. Aurstad er bosatt i Oslo.
Wikipedia | forlaget | goodreads
