Foto KUD/Wenche Nybo
«Politisk ledelse burde kostet på seg en gjennomgang av dagens ordninger før man endrer rammebetingelsene. Men det har man ikke tatt seg tid til.»
Det skriver Kristenn Einarsson, adm.dir. i Den norske Forleggerforening, i en kronikk i Dagbladet, til vedtaket om å kutte ti millioner i innkjøpsordningene.
«Det første litteraturpolitiske vedtaket til den nye politiske ledelsen i Kulturdepartementet skal nå settes ut i livet: Kulturrådet har fått beskjed om å kutte ti millioner kroner i innkjøpsordningene. I dag møter forfatterorganisasjonene, bibliotekene og forleggerne Kulturrådet for å drøfte kuttforslagene.
Formelt har ikke Kulturdepartementet lagt noen føringer overfor Kulturrådet på hvor det skal kuttes, så vidt vi vet. I stedet har vi vært vitne til en interessant nyvinning på den politiske arena: Den ansvarlige statssekretæren, Knut Olav Åmås, startet det han kaller en offentlig debatt om konkrete kuttforslag. Hovedspørsmålet var om krim som sjanger burde ekskluderes fra ordningene. Marie L. Kleve argumenterte godt for at dette ville være uklokt, i sin kommentar i Dagbladet 13. januar. Statssekretær Åmås utvidet deretter sin argumentasjon ved å si at man burde droppe støtten til bøker som ikke har tvingende økonomiske behov for ordningen. Dermed lanserte Kleve et nytt forslag: Fjern støtten fra bestselgerne, la opplagstallene avgjøre om en tittel får støtte eller ikke.»
Einarsson drøfter videre hva dette kan bety. Og konkluderer med at:
«Nå haster det med at forslagene blir vurdert i Kulturrådet, slik at Kulturdepartementet kan få innspill før budsjettet for 2015 bestemmes.»
Les hele kronikken på Dagbladet.no
Og ledelsen i Kulturdepartementet får mer kritikk: I en kommentar i Dagbladet skriver journalist Fredrik Wandrup: Knut Olav Åmås opptrer som bok-Norges nye sheriff.
«Fremskrittspartiet fikk ikke kulturdepartementet. Det bare virker sånn. I løpet av sine første måneder ved makten, har statsråd Torhild Widvey og statssekretær Knut Olav Åmås, som mange oppfatter som en minister forkledt som ministerens assistent, klart å erte på seg kulturfolket generelt, og de som sysler med litteratur i særdeleshet.
Åmås minner om Eddie Murphy i filmen «48 timer», når han forkledt som politimann går inn i en redneck-bule i San Francisco og forklarer klientellet at ny sheriff er kommet til byen. Bortsett fra at Murphy er tøffere. Og morsommere.»