Sjanger: Thriller/grøsser/mysterie
Først utgitt: 1993
Denne utgaven utgitt: 2003
Format: Heftet
Oversatt av: Michael og Mitsuko Volek
Forlag: Vertical
ISBN: 9781934287033
Sider: 240
Kilde: Kjøpt selv
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
In the tradition of Daphne du Maurier’s Rebecca and Ira Levin’s Rosemary’s Baby, here is a new classic about the bride who’s no longer sure what to think. All families have their own rituals, secrets, and credos, like a miniature religious cult; these quirks may elicit the mirth or mild alarm of guests, but the matter is rather more serious if you’re marrying into a household. If its’s a Japanese one with a history, the brace yourself: some surprising truths lurk around the corner.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Noriko trosser fornuften sin og gifter seg inn i en storfamilie som alle bor sammen. Både hennes egen familie og venninne er minst like skeptiske som henne selv, men hun faller allikevel pladask for Kazuhito, den milde og snille mannen som altså er på jakt etter ei kone. Familien hans virker tross alt perfekt, alle er så snille og søte – også er det ikke til å legge under en stol at familien har penger. Mye penger.
Men Noriko har ikke bodd med familien så veldig lenge før hun aner ugler i mosen. Når en av eiendommene deres (og leieboerne med) brenner ned til grunnen, synes Noriko at familien oppfører seg litt merkelig. Når hun etter hvert oppdager at de ser ut til å ha nattlige møter uten henne, og når fremmede mennesker kommer bort til henne og sier rare ting, så er det bare begynnelsen. Hva for en familie er det egentlig hun har surret seg borti? Hva skjuler de bak den snille, imøtekommende fasaden?
Jeg lot meg friste av plottet i denne boka. Alle familier har hemmeligheter, men noen hemmeligheter er mer ekstreme enn andre. Dessverre var denne boka overraskende kjedelig. Den har alle ingrediensene til å være en psykologisk thriller med et krypende ubehag, men sluttresultatet er svært flatt og uinteressant.
Jeg lurer på om noe har gått tapt i oversettelsen. Sånn fortellingen fremstår nå, føles det mer som om jeg hører på en person som kjeder seg fryktelig mens h*n forteller noen andres historie. Språket mangler både liv og nyanse, det brukes utelukkende til å fortelle hva som skjedde. Ubehaget man kan forestille seg at Noriko føler gjenspeiles ikke på noen måte i teksten, som brukes i noe som minner mer om en måte å skrive referat på enn som et skjønnlitterært virkemiddel.
Jeg følte aldri noe ubehag. Jeg satt helt på utsiden og observerte med mild interesse hva som utspilte seg. Etter å ha kommet ca halvveis begynte jeg bare å vente på at det skulle ta slutt. Med tanke på at Asa Nonami er en svært populær forfatter, kan jeg ikke annet enn å se for meg at noe forsvant i oversettelsen. Thriller? Skrekk? Spenning? Gjeeeesp.
Ok, det siste kapitlet eller så var nokså ubehagelig, men igjen: ikke på grunn av annet enn det faktum at sannheten i seg selv som graves frem er ubehagelig. Den hadde vært ubehagelig uavhengig av hvordan den ble fortalt, enten det var på et språk jeg ikke kan spesielt godt, som strektegning eller i en skikkelig dårlig film. Det holder ikke. Jeg tror ærlig talt at det hadde holdt i massevis om noen bare skrev et referat over handlingen på en side eller to.
Skuffende. Fristet til å lese mer av forfatteren (og med en annen oversetter) bare for å se om alt er såpass flatt og livløst som det her, og ikke fordi denne boka ga mersmak.
Om forfatteren:
Asa Nonami (født 19. aug 1960) er en japansk forfatter. Hun studerte sosiologi ved Universitetet i Waseda, men droppet ut og begynte å jobbe for et reklamebyrå isteden. Hun har skrevet flere romaner og noveller, noen av disse er også å finne i engelsk oversettelse. To av fortellingene hennes har blitt filmatisert. Hun er medlem av Nihon Suiri Sakka Kyōkai (Mystery Writers of Japan).
Wikipedia | J’Lit | goodreads
