Forlag: Gyldendal
Sideantall: 389 (Innbundet)
Utgitt: Januar 2014
Sjanger: Historisk roman
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Sissel Værøyvik gjør sin debut med denne romanen. Du kan lese mer om henne og boken i mitt tidligere intervju med henne her.
Gripende og god debut
Sissel Værøyvik har skrevet en god og stilsikker debut hvor temaer som svik, lengsel og morskjærlighet står sentralt.
Ella må returnere til barndomshjemmet i Bergen, da foreldrene hennes omkommer i en bilulykke. Mens hun går gjennom foreldrenes hus, blir hun også kjent med en gammel kvinne som leier i boligen. Kvinnen, som heter Rakel, inviterer henne inn til seg og begynner snart å fortelle Ella en dramatisk historie. Hun forteller om en barndom i Bratislava, og hvordan hun og broren blir sendt til Norge under 2. Verdenskrig, for at tyskerne ikke skal få tak i dem. Men Rakels fortelling slutter ikke under krigen. Da hadde den knapt begynt …
Det er en omfattende, og som tidligere nevnt, dramatisk historie som avdekkes gjennom de nærmere fire hundre romansidene. Det starter rolig, og Værøyvik bygger spenningen langsomt opp, mens lag på lag av hemmeligheter avsløres. Synsvinklene i romanen alternerer mellom Ella og Rakel, og det er Rakel som oppleves som romanens hovedperson.
I starten opplevde jeg noe vanskeligheter med å komme inn i romanen. Jeg følte meg litt distansert til alt som foregikk, men etter hvert som jeg leste forsto jeg at forfatteren med dette har lykkes i å formidle Ellas følelser og ståsted. Hun opptrer distansert og nesten kjølig til den tragiske hendelsen i romanens første del. Etter hvert som hun åpner seg for Rakels historie, og med det for sine egne følelser, ble jeg også gradvis tatt med inn i historien. Jeg følte i ettertid at jeg virkelig opplevde romanen gjennom Ellas øyne, og jeg synes Værøyvik har klart å gi henne en god utvikling som karakter.
Det er veldig lett å se at det ligger omfattende research til grunn for å skrive en roman av dette slaget. De tidsriktige detaljene oppleves troverdige, og bidrar til å sette stemningen. Rakels fortellinger fra fortiden er bokens klare høydepunkter. Det er veldig interessant å lese om hvordan norske familier tok i mot jødiske fosterbarn under krigen. En historie jeg ikke selv var godt kjent med på forhånd. Videre er det interessant å følge Rakel etter krigen, både i Norge og senere i USA. Den historiske informasjonen i teksten er aldri så omfattende at det oppleves som tørt, men den glir sømløst og godt inn i resten av fortellingen.
Værøyvik har en god og sikker penn, og jeg opplever henne som en erfaren forteller. Hun har funnet en fin stemme, som hun bevarer stilsikkert gjennom hele romanen. Hun er dyktig til å formidle følelser, og virker som en god observatør av mennesker. At hun har en følelse for historien hun formidler, og at den engasjerer henne, er også tydelig. I tillegg er hun god på skildringer. Miljøer og mennesker trer godt frem på boksidene.
På den negative siden kan det av og til bli litt for mye patos, og jeg synes også unge Rakel ofte får litt for veslevoksne tanker og sitater i hodet sitt til at jeg opplever det som troverdig. Sitatene og visdomsordene i boken er forøvrig en styrke, når de oppleves som riktige i forhold til hvem som har synsvinkelen. Et annet minus er at jeg av og til føler at forfatteren vil fore meg med t-skje i enkelte scener, for virkelig å hamre inn hva karakterene føler og opplever.
Rakels bok kan beskrives som en krysning mellom Saras nøkkel og Den glemte hagen. Den har førstnevntes dramatiske historie, og Mortons klassiske, stilsikre språk. En god debut og en fin fortelling.
Andre blogganmeldelser:
Tines blogg