Hvorfor må barnebøkene ta den største støyten? Det spørsmålet stiller Marie L. Kleve i et meningsinnlegg i Dagbladet. Små kutt kan gjøre stor skade, skriver hun.
Bakgrunnen er kuttene som Kulturrådet gjorde for litteraturfeltet torsdag i forrige uke, etter at regjeringen vedtok å spare 10 millioner kroner, og påla rådet å avgjøre hvor pengene skulle tas.
Kleve mener resultatet ble overraskende dårlig nytt for de yngste leserne.
«I diskusjonen om hvorvidt underholdende eller smal litteratur lettest kan sløyfes fra innkjøpsordningen til bibliotekene, er det knapt noen som har nevnt barnebøkene. Kanskje fordi få av oss trodde at de virkelig var i fare.
Er det én gruppe bibliotekene er spesielt viktige for, er det barn og unge. De har ikke mye penger å bruke i bokhandelen, derfor er det forholdsvis sjelden barnebøker dukker opp på bestselgerlistene. På utlånsstatistikken er de derimot svært synlige.»
Artikkelforfatteren viser til at sakprosa for barn må ta den største støyten, målt i prosenter,.
«Dette er den nest minste av innkjøpsordningene (tegneserier får mindre), og den kuttes med hele 18 prosent. De andre innkjøpsordningene ble kuttet med omkring fire prosent hver. Arne Vestbø, seksjonsleder for litteratur i Kulturrådet, forklarer kuttet med at sakprosa for barn har hatt forholdsvis gode rammer gitt kvaliteten på de påmeldte bøkene. Det er et oppsiktsvekkende argument. Bøkene blir ikke bedre av at færre av dem får støtte,» skriver hun.
Les hele meningsinnlegget på:
http://www.dagbladet.no/2014/02/10/kultur/bok/litteratur/kommentar/meninger/31731105/