I Aftenposten 12. februar er fylkesbibliotekar i Rogaland, Vidar Lund, opptatt av at bøkene som blir kjøpt inn gjennom den statlig finansierte innkjøpsordningen, ikke blir lånt og lest. Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere er kjent med at det ofte skorter på formidlingsvilje og formidlingsevne i mottakerbibliotekene, men synes at det at alle bøker ikke blir lest like mye, er et dårlig argument for å trappe ned antall eksemplarer som kjøpes inn.
Det skriver NBU-leder Bjørn Ingvaldsen i et innlegg han forsøkte å få inn i Aftenposten i dag, 12. februar. Innlegget er et svar på dagens oppslag «Ber bibliotek takke nei til gratisbøker». Aftenposten svarte nei til å ta det inn.
Her er hele innlegget kommer derfor her:
I Aftenposten 12. februar er fylkesbibliotekar i Rogaland, Vidar Lund, opptatt av at bøkene som blir kjøpt inn gjennom den statlig finansierte innkjøpsordningen, ikke blir lånt og lest. Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere er kjent med at det ofte skorter på formidlingsvilje og formidlingsevne i mottakerbibliotekene, men synes at det at alle bøker ikke blir lest like mye, er et dårlig argument for å trappe ned antall eksemplarer som kjøpes inn.
Ny, norsk skjønnlitteratur for barn- og ungdom blir kjøpt inn i 1550 eksemplarer. For det betaler Staten 28.8 millioner kroner. Resten av det innkjøpene koster, er det forlagene som dekker. Disse eksemplarene skal fordeles til 742 folkebibliotek og til skolebibliotekene på de drøyt 3000 grunnskolene vi har her i landet. Sånn sett burde antallet eksemplarer vært fordoblet og ikke redusert.
Skal man praktisere innkjøpsordningene etter hva som er populært og hva man med sikkerhet vet blir mye lest, kunne sikkert antallet titler vært kuttet kraftig i. Slik virker det også som kulturministeren tenker, når hun har kuttet kraftig i innkjøpsordningene for bøker. Skjønnlitteratur og faglitteratur for barn og ungdom har måttet tåle et kutt på 2,5 millioner kroner i år. Dette kuttet vil ramme dem som trenger bøker mest, de unge. Et slikt kutt gjør det vanskeligere for forlagene å gi ut nye bøker. Dermed rammes bredden og utvalget av litteratur.
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere mener at innkjøpsordningene må styrkes, ikke nedbygges. Det må kjøpes inn flere eksemplarer, slik at skolebibliotekene ikke bare består av utslitte eksemplarer utgått fra folkebiblioteket eller bøker hentet fra lærernes loft. Barn og unge er de viktigste leserne og trenger nye bøker, bøker som vil fenge og vekke lesegleden. På samme måte trenger skolene midler øremerket skolebiblioteket, slik at dette ikke blir en salderingspost på kommunebudsjettet.
Artikkelen i Aftenposten kan du lese her.