– Jeg har aldri hatt noen drøm om å bli forfatter. Jeg trengte å puste på en ny måte, og å bevege meg på en ny måte, så jeg begynte å skrive. Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal kunne puste uten.

Det seier Synne Lea, som vart ny medlem i NBU like før jul.  Ho har gjeve ut to diktsamlingar, Du har et sted å løpe inn (2010) og Alt er noe annet (2003). I 2012 kom ho ut med ein barne- og ungdomsroman, Leo og Mei, og i fjor gav ho ut Nattevakt, ei diktbok til barn illustrert av Stian Hole, ei bok som vart nominert til Brageprisen, Kritikarprisen og også til Kulturdepartementets illustrasjonspris.

 – Kvifor valde du skrive for barn/ungdom?

– Jeg har ønsket sterkt, helt fra jeg begynte å skrive, å skrive for barn og ungdom også. Men det kjennes for meg mye skumlere enn å skrive for voksne, så jeg begynte med voksne, for å bli litt modigere, eller kanskje bare for å kjenne at jeg likevel ikke trengte så mye mot. En fin følelse av å ville noe så sterkt, ville så mye så sterkt, men aldri få det helt til. Jeg liker det.

Jeg tror det har noe med en følelse av at alt betyr noe, alt har betydning, når jeg skriver for barn og ungdom. En fin følelse av fare. Og et ønske om å være ærlig. Eller i alle fall vite litt om hva ærlighet er. Vite når jeg ikke er det.

 – Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?

– Kommunikasjon.

– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?

– Være i skogen, og med barna mine. Og vennene mine. Plukke ting. Legge dem fra meg igjen.

 – Kva forventningar har du til NBU?

– Bli kjent med dere, og de som er medlemmer. Dessuten brenner jeg for barne- og ungdomslitteratur. Så jeg er spent på å se hvordan dere arbeider.