Det er mørkt og jeg går en runde. Jeg er sliten, gatene er tomme. Lyset flimrer. Jeg stikker hendene i lommene, det er kaldt.
Jeg går en runde. Og der er jeg.
Dere ser meg. Der på fortauet, i den røde sirkelen. Det er jeg. Der er jeg.
Det var ingen som ropte, det var ingen som ga tegn.
Bildet ble tatt, sirkelen ble påført, og midt i sirkelen: jeg.
En runde rundt kvartalet for å samle tankene, for å trekke frisk luft. Jakka er mørk, den er god og varm.
Jeg skal gå ned til hjørnet, ta til høyre, gå, ta til høyre, gå, ta til høyre, gå, litt saktere nå, ta til høyre, litt mer nølende nå.
Jeg trenger bare disse minuttene for meg selv, før jeg går inn til deg. Du venter på meg.
Det er meg. Jeg er der. I den røde sirkelen. Det er meg.
Alle vet det. De hvisker. Der er han. Det er ham.
Ikke la ham slippe unna.