I følge vaskeseddelen er ”Hvis du lyver” av Thomas Marco Blatt skrevet med en ”glassklar, poetisk stemme”. (Herregud hvor tar de det fra?) I hvert fall er dette en fin liten bok – godt over middels – om ei jente i førpubertet som prøver å finne ut av kjærligheten. Vi møter Klara, 12, som er bestevenn med Matias på samme alder. Han vil noe mer, kanskje mer på grunn av et sosialt press enn egentlig genuin forelskelse. Men Klara er forelsket i Sofie, som er to år eldre, og som nettopp har flyttet inn i blokka.

”Sofie veiver ikke med hendene eller tar seg til håret når hun snakker, sånn som jentene i Klaras klasse. Sofie sitter med beina i kors.”

Og dette er jo vanskelig å fortelle noen, enten det gjelder den utkårede selv eller andre i omgivelsene. Klare lever i trygge omgivelser i en trygg familie, men dette tør hun altså ikke snakke om med moren sin.

”Klara kjenner ingen jenter som er forelsket i jenter. Det går vel an, mamma? Klara ser opp på moren og spør i stedet: ”Hva er klokka?”.

På skolen blir det etter hvert ganske trøblete, men boka har en optimistisk slutt. Blant annet fordi Klara holder på sitt og ikke lar seg dupere. Forfatteren gir et fint portrett av en både tøff ( også fysisk, Klara er en habil både svømmer og fotballspiller) og sårbar 12-åring, i ferd med å forlate barndommen. Blant annet vil hun ikke lenger at moren skal lese høyt for henne på senga. Et sidetema i boka er at besteforeldrenes hund – som Klara er veldig glad i – er blitt så gammel og skrøpelig at den må avlives. Kanskje også dette er tatt med for å vise at Klara er i en overgangsperiode, på vei til et videre stadium i livet.

Forfatteren har tidligere gitt ut tre diktsamlinger, og mottatt Tarjei Vesaas debutantpris, så det er ikke noen hvemsomhelst vi har med å gjøre. Dette er forfatterens første barnebok. Man kan godt merke at boka er skrevet av en poet, uten at det går over i det affekterte – slik jeg har sett hos enkelte andre poeter som skriver for barn.

Homofile/ lesbiske barn i barnelitteraturen er – som kjent – en mangelvare. Eneste barneboka – altså i tillegg til de ”homoeventyrene” jeg blogget om for en stund siden – jeg kommer på i farta er «Hilsen en som elsker deg av Per Knutsen», hvor en 11 år gammel homofil gutt opptrer som biperson. I denne boka er homofilien mer ”tematisert” med hovedpersonens ( ei jente på samme alder som den omtalte gutten) noe eldre bror som forfatterens talerør. Knutsens bok fikk siden to oppfølgere, men her var det så vidt jeg husker fokus på det heterofile unge paret.

Her et foto tatt i nærmiljøet og som jeg synes passer fint inn. La oss håpe at kjærligheten fremdeles blomstrer mellom Mille + Bella.

PS: Til emneordet ”homselitteratur”:  Jeg veit ikke helt om dette kan kalles ”homselitteratur” men siden homofile og lesbiske er såpass underrepresentert i barne- og ungdomslitteraturen tar jeg det med. «Lesbisk litteratur» blir kanskje heller ikke helst korrekt, siden forfatteren er en mann.