Kva skjer med norske barne- og ungdomsbøker i bokhandlane? Blir dei fleste titlane kvalte av nokre få bestseljarar? Er dei store bokkjedene årsaka til ein strømlinjeforma marknadspolitikk? I eit innlegg i Dagsavisen i januar skreiv NBU v/Bjørn Ingvaldsen at talet på titlar som blir kjøpte inn av kjedene er lågt og synkande. Og det visest naturlegvis på utvalet i bokhandlane. Vi har sjekka med nokre bokhandlar i Oslo, Ørsta og Lillehammer.
Av Elen Betanzo og Magnhild Bruheim
I Norlibokhandelen i Ørsta har dei nettopp snudd om på det meste, fordi kjeden vil ha 10 på topp-hyller og hyller med Nyheiter. Eine 10 på topp-hylla viser dei 10 mest populære barne- og ungdomsbøkene. Dei fleste som står der, tilhøyrer seriane Dustedagboka og En pingles dagbok og andre bestseljarar.
– Vi prøver å ha inne bestseljarane, det folk spør etter, seier butikksjef Gerd Ertesvåg. – Det er kjeden som fordeler, så vi er bundne av det, kjedebøkene må vera inne, vi skal også ha klassikarar. Når det gjeld andre bøker, så kan vi velja sjølve.
– Kva med smalare eller meir ukjente bøker?
– Vi har inne berre eit utval bøker. Som bokhandel skal vi selja, å ha inne bøker som ikkje sel, er ein risiko. Men når folk spør etter bøker vi ikkje har, så kan vi skaffe dei i løpet av tre dagar. og kundebestilling er ei ordning som fungerer bra.
Ertesvåg meiner dei har eit godt utval av utstilte bøker for barn og ungdom, i alt 36 hyller. Kjedebøkene skal vera synlege, men dei kan også stille ut bøker dei sjølve vel. Som bokhandel i Ivar Aasen-land vel dei til dømes å ha ei hylle med nynorskbøker.
Ark Solli plass
Dagleg leiar i bokhandelen Ark Solli plass, Nan Espeseth, seier at dei har lyst til å bestemme mykje av utvalet sjølve, men det er ikkje alltid dei har plass til det, og da må dei vurdere kva dei skal ta inn. I delar av året er bokutvalet styrt meir frå sentralt hald enn andre gonger.
– Jeg tror mye handler om hvor god plass man har i butikken, og hva daglig leder eller fagansvarlig velger ut selv, hva de har lyst til å satse på. Jeg har jo mine favoritter som jeg stiller frem uansett. Og selv da jeg jobbet i en mye mindre butikk enn dette, var det ikke vanskelig for meg å selge de bøkene som jeg selv var begeistret for.
Espeseth fortel at butikkane ofte får besøk av seljarar frå forlag. Viss dei er flinke til å snakke om ei bok, smittar entusiasmen ofte over på butikktilsette. Slik oppstår dominoeffekt.
– Hvis selgeren er gira på en bok, og klarer å få oss i butikken gira på en bok, så er det lettere for oss igjen å selge boka til kundene, sier hun.
– Jeg mener dessuten at det er mye som er opp til forlagene her. Hvis ikke forlagene synliggjør og satser, er det ikke lett for oss å følge med på hva som kommer ut. Det er ikke alltid man vet hva som kommer til å slå gjennom, og det får man jo heller ikke vite før man satser. Hvis forlagene ønsker seg flere bøker av norske barne- og ungdomsbøker i butikk, så må også de jobbe for å synliggjøre disse bøkene overfor oss som jobber i bokhandel.
Norli i Universitetsgata
Større bokhandlar har betre plass og kan ha fagansvarlege for eigne avdelingar. Det gjeld Norli i Universitetsgata i Oslo. Der er Siri Møllendahl fagansvarleg for barne- og ungdomsavdelinga, og det er ho som styrer det som blir gjort i den avdelinga.
Siri Møllendahl hos Norli
– Selvfølgelig utkvoteres bestselgerne til butikkene, og de må man jo også fronte. Men bortsett fra det så har vi det ganske fritt. Hvis jeg for eksempel ønsker å lage en vindusutstilling på en bok, så kan jeg gjøre det. Det gjorde jeg nå i sommer, jeg stilte ut en norske barnebok som heter Fugl av Lisa Aisato. I tillegg har vi vanligvis to bord, eller torg som vi kaller det, i barne- og ungdomsavdelingen, hvor vi eksponerer titler.
– Hvor mye er styrt ovenifra når det gjelder hva som ligger på slike torg?– Kjedekontoret avtaler innkjøp av bestselgerne direkte med forlagene, så de har vi jo alltid mange av, og som regel ligger disse bestselgerne alltid på torg. Men jeg har jo plass til å eksponere andre titler enn det også. Da tar jeg gjerne fram det jeg synes er bra.
– Hva er mengdeforholdet mellom bestselgerne som innkjøpes fra kjedekontoret, og de bøkene som du selv velger ut?
– En pingles dagbok vil alltid selge godt, så da tar jeg gjerne inn hundre eksemplarer av den. Men jeg har jo hatt mange bestselgere i denne butikken som ikke har ligget på landets bestselgerlister heller, fordi jeg liker dem så godt og derfor anbefaler dem. Til jul, for eksempel, hadde jeg fremme boka Brune av Håkon Øvreås. Den forelsket jeg meg helt i, og solgte veldig godt av den. Den lå på ti på topp i vår butikk lenge. Fugl solgte vi også mye av. Og Hullet av Øyvind Torseter solgte jeg haugevis av. Den selger fortsatt jevnt og trutt.
Gravdahl bokhandel, Lillehammer
Hos Gravdahl bokhandel i Lillehammer er godt som ingenting styrt ovanfrå. Her er det ingen 10 på topp-reol. Butikken er ikkje med i nokon stor kjede, det finst fire Gravdahl-bokhandlar, ein i Lillehammer og tre på Hamar.
Christin Kramprud hos Gravdahl
– Vi kjem fram til innkjøp i fellesskap, seier butikksjef Christin Kramprud. – På større innkjøp samarbeider vi med Norli, elles diskuterer vi med eigaren på Hamar.
Bokhandelen har breiddeabbonement, det vil seia at dei får det som kjem ut frå forlaga som er medlem i Forleggerforeningen. Men kva satsar dei mest på å gjera synlege?
– Vi må stille ut bestseljarar, for å vise at vi har bøker som folk spør etter, seier Kramprud. – Men ein del bøker stiller vi ut fordi vi har vorte begeistra, det gjeld til dømes Ole Robert Sunde si bok «Hvorfor er vannet vått». Vi syntest boka var fin, derfor fronta vi den, det førte til godt sal og vi måtte tinge fleire. Naturlegvis får vi ikkje stilt ut alle bøkene våre, mange står med ryggen ut.
– Ein fordel ved å ikkje vera med i større kjede, er at vi står friare til å fronte dei bøkene vi vil, vi kan snu oss raskare, og kan enklare satse på lokale forfattarar.
Kva kan gjerast?
Kva kan så bokhandlarane gjera for å få norske barne- og ungdomsbøker til å nå ut?
Siri Møllendahl: – For å forsvare dem som jobber i bokhandel: Vi har fryktelig mye å gjøre. Kanskje spesielt i de butikkene som ikke har fagansvarlige, og hvor de ansatte kanskje har ansvar for både kokebøker, barnebøker, sakprosa, ja, alle varegrupper, egentlig. I en slik situasjon er det begrensa hvilken oversikt man klarer å ha. Og vi må jo lese på fritiden vår, vi får ikke noe tid til å lese og sette oss inn i ting på jobb. Hvis man har ti varegrupper og skal være oppdatert på alt, så blir det det er et veldig stort arbeidspress hele tiden.
– Jeg synes jo at også forlagene har veldig mye fokus på bestselgerne, da. Men dette er en sammensatt problemstilling. Det er ikke nok fokus på barne- og ungdomsbøker i mediene, det er nok ikke fokus fra kjedekontorene, og så har vi i tillegg den pressa arbeidssituasjonen som en bokhandelansatt veldig ofte er i. Når det utkommer rundt 600 barneboktitler i året, sier det seg selv at det blir ganske vanskelig å klare å holde oversikt over alt.
Christin Kramprud: – Her i bokhandelen har vi Barnas lørdag ein del laurdags formiddagar kl 11, da kan vi ta fram dei mindre kjente bøkene. Elles kan vi vera flinke til å snakke om og anbefale bøker. Vi kan foreslå våre favorittar til folk. Noko av det finaste med jobben vår er å finne riktig bok til riktig person.
Ark Solli plass
Bokhandelkjedene
Kva så med bokhandelkjedene, dei som bestemmer kva som skal kjøpast inn og gjerast synleg.
NBU har snakka med Marit Grue, som er kategoriansvarleg for barne- og ungdomsbøker i ATK. Det betyr at ho har hovudansvar for sentralt innkjøp av barne- og ungdomslitteratur. I dette intervjuet blir det vist til innlegget til Bjørn Ingvaldsen i Dagsavisen.
Hvilke barne- og ungdomsbøker er det som blir synliggjort i Ark-butikkene? Og hvordan blir de synliggjort?
Vi har et bokråd som velger ut hvilke bøker vi skal satse på sentralt. Av alle bøkene vi får presentert velger vi ut ca. 10 prosent som vi gjør noe med sentralt.. Bokrådet er sammensatt av bokansvarlige fra ulike butikker, både små og store, som er fordelt utover hele landet. Når vi velger ut bøker ser vi på forfatternes salgshistorikk, vi kjenner på magefølelsen og prøver å gå for en viss bredde. Vi leser også mange av utgivelsene før vi tar en avgjørelse. De bøkene bokrådet velger ut, satses på sentralt og får plass i alle butikkene våre. De kommer på nyhetsbrev og vi informerer hver enkelt bokhandel om bøkene. De bøkene vi ikke satser på sentralt, står butikkene fritt til å gjøre noe med lokalt.
Det er flere av de store butikkene som har et godt utvalg av barnebøker, men mange av de små butikkene har et veldig snevert utvalg med stor vekt på utenlandske titler og bestselgere. Hva tenker du om det?
I Ark legger vi ingen føringer for hva butikkene våre skal selge, utover det som er tatt med i sentralstyrte kampanjer. Butikkene står fritt til å kjøpe inn det de vil. Men en del av våre mindre butikker oppleves nok som mer sentralstyrte, fordi de har mindre areal og mindre plass til bøker. De står fritt til å gjøre kjøpe inn det de vil, i tillegg til det som er på kjedekontorets kampanjer, men det blir kanskje vanskeligere for dem.
Jeg mener også at sentralstyring har en verdi for små butikker, fordi vi også kjøper inn titler sentralt som vi ønsker å satse på, og som det ikke er sikkert de mindre butikkene ville tatt inn selv. Små butikker er ofte enda mer avhengige av å ha bare bøker som garantert selger i hyllene, de trygge og safe bøkene.
Hvilke smalere titler har dere for eksempel tatt inn sentralt?
I 2013 tok vi ut Spranget av Heidi Sævareid, fordi det var flere i bokrådet som hadde lest og likt den, og som gjerne ville satse på den. Dette er en smal bok som en liten butikk kanskje ikke ville tatt inn hvis den ikke ble satset på fra kjedekontoret. Et annet eksempel er Barna som forsvant av Lars Joachim Grimstad. Han er debutant, og vi satset ikke på den med en gang, men da den ble nominert til barnebokprisen vår, tok vi den inn sentralt, og hans neste bok er en stor satsning for oss. Vi tok også ut BianShen av debutanten Torbjørn Amundsen i fjor.
Hvilket ansvar har Ark for å løfte frem norsk barne- og ungdomslitteratur?
Vi har et ansvar på lik linje med andre bokhandlere, såklart. Og vi prøver jo å ta med nye norske barnebøker i våre felles sentrale satsninger. I tillegg har vi Arks barnebokpris, som er en pris for utelukkende norske barneboktitler i kategorien 8-12 år. Denne prisen utløser salg av og oppmerksomhet omkring norske barnebøker. Denne prisen har vært med på å løfte fram flere debutanter. Men barnebokmarkedet er vanskelig. Det er et konservativt felt, og folk vil gjerne ha Karsten og Petra og for eksempel Egners klassikere. Det er ikke det enkleste marked å nå gjennom med noe nytt i.
Har du noen innspill til Bjørn Ingvaldsens innspill generelt?
Vi ser en dreining i hele bokmarkedet mot mer salg av oversatt litteratur, og vi har alltid hatt oversatte serier for barn og ungdom som har solgt godt, slik som Hardyguttene og Frøken Detektiv. Det er heldigvis også flere eksempler på norske barne- og ungdomsforfattere som skriver serier som fenger og selger godt, både Nina Grøntvedt, Bjørn Sortland, Sigbjørn Mostue og Jo Nesbø er slike forfattere. Vi ser faktisk en økning i salget av barnebøker, og det må jo være positivt.
Norli Ørsta
Les også: Trenger vi bokhandlene? Intervju med Sigbjørn Mostue om denne saka.