NRKBok tvitret en teori her om dagen:

Dette måtte undersøkes, så jeg plukket opp et knippe av de nærmeste romanene skrevet av norske forfattere:

Øya lå litt gjemt blant holmer og skjær, men likevel åpen for vind fra både vest og øst.
– Første avsnitt, fjerde setning i Istimen av Helle Cecilie Natholmen

Det er tynget av klatreplantene som har samlet snø på stilkene, bladene. Flere kilo snø, antar Fvonk, trekker de tynne tresprossene ned.
– Andre avsnitt, andre setning i Fvonk av Erlend Loe

Regnet hamret mot ruten. Været oppførte seg som om det ville inn.
– Første avsnitt, første setning i Fred i tusen biter av Anneli Klepp

I stille vær, eller når vinden sto fra rett kant, hørte han duren fra fylkesveien.
– Andre avsnitt, første setning i Hanegal av Lars Ove Sæther

Dante Alighieri var bare ni år da han møtte henne første gang, og Beatrice Portinari, som da var åtte, ble forelsket i ham det øyeblikket hun så ham, en vindfull og ikke helt vakker dag utenfor domkirken i Firenze i 1274.
– Andre avsnitt, første setning i Leksikon om lengsel av Hilde Østby (dette er etter innledningen, altså begynnelsen på leksikonet)

Peder Jølsen sto i høstsolen, øverst oppe i alléen og tenkte.
– Andre avsnitt, første setning i Drømmen og hjulet av Jens Bjørneboe

Eg steig opp på eit av oljefata og vende ansiktet mot den stigande sola. Ho steig stadig høgare over haugane med jernskrap og skrot, la ein fotsolefarge på høgdedraget som kasta lange og svalande skuggar.
– Andre avsnitt, første setning i Fiolinane av Jan Roar Leikvoll

Det betydde at klokken snart var seks på ettermiddagen, og der lød signalet; et tungt støt som ble presset ut av båten og liksom videt seg ut, for deretter å smuldre på vei opp mot den blå himmelen.
– Første avsnitt, andre setning i Elias og Emilie av Stein Erik Lunde

Det blåser.
Første avsnitt, sjette setning i Det bestandige av Ellen Mari Thelle

Han gned skoene mot fortauet og liksom brøyta seg vei, hodet lå lavt mellom de høye, spisse skuldrene, som om han slet seg fram i sterk motvind og måtte bruke alle krefter, men dette var bare en stille ettermiddag i mai, lørdag var det også, og himmelen over Marienlyst var blank og blå og rullet sakte som et digert hjul mot skogene bak byen.
– Første avsnitt, sjette setning i Halvbroren av Lars Saabye Christensen

Det er vått på gulvet, leirete skomerker og brun snø. Jeg kikker ut gjennom fronten av T-banen, ser bare snø.
– Første avsnitt, andre setning i Furuset av Linn Strømsborg

________________________________________________________________

Tja, dette ser jo ganske påfallende ut? Egentlig ikke. Jeg kikket nemlig i 30 bøker. I min uhøytidelige test var det godt under halvparten – nesten bare en tredjedel – som hadde referanse til været i de første to avsnittene – enda færre som snakket om været i det aller første. Men er det mye allikevel? Jeg måtte sjekke like mange utenlandske.

________________________________________________________________

Denne ettermiddagen kommer det til å falle et lett sommerregn over byen.
– Første avsnitt, tolvte setning i Og alt skal være kjærlighet av svenske Kristian Lundberg

Den morgenen var det vått og uvanlig kaldt for årstiden, men Juliet forsøkte å ikke ta det personlig.
– Andre avsnitt, første setning i En oversikt over forsvunne ektemenn av britiske Natasha Solomons

Den dypblå morgenhimmelen var ren og klar den dagen livet mitt skar ut av kurs. Det var en skarp og kald fredag, uken før Thanksgiving.
– Første avsnitt, første setning i Kunsten å være den man er av tyske Jan-Philipp Sendker

Ute regnet det, og vanndråper sitret fortsatt som den sarteste dugg på pelskåpene til enkelte av damene der inne.
– Første avsnitt, andre setning i Liv etter liv av britiske Kate Atkinson

Jeg gikk langs rekkene av bøker i Karlovagatens antikvariat, fra tid til annen kikket jeg ut gjennom butikkvinduet, det snødde tett.
– Første avsnitt, første setning i Den andre byen av tsjekkiske Michal Ajvaz

Akkurat som i går vil den strålende solen stige opp og gå ned over byen Gatlin uten å bry seg med å lage så mye som en liten bris.
– Første avsnitt, tredje setning i Vakkert Mørke av amerikanske Kami Garcia og Margaret Stohl

Et vinddrag presset røyken ned over vannflaten og førte med seg den stramme lukta av kullrøyk.
– Andre avsnitt, femte setning i Krabbeskipet av japanske Takiji Kobayashi

Det må ha vært en fruktselger i nærheten, for duften som drev gjennom den fuktige luften minte meg om å bite i en plomme.
– Andre avsnitt, fjerde setning i Jeg kommer med en gang av koreanske Shin Kyung-Sook

Det var i begynnelsen av juli, og usedvanlig hett i været.
– Første avsnitt, første setning i Forbrytelse og straff av russiske Fjodor Dostojevskij

________________________________________________________________

Etter 30 tilfeldige bøker, i allefall tilfeldig i den forstand at det var de 30 nærmeste, kvalifiserte ni stykker. Det er to færre enn norske. Men om vi ser på hvor mange som nevner været i første avsnitt, som jo er et kriterium sånn egentlig, så er det helt likt som de norske bøkene. Seks av 30 nevner været i første avsnitt av de norske, seks av 30 av de utenlandske.

OK, så er ikke testen min overveldende vitenskapelig, kanskje jeg skulle blindtestet eller latt PC-en min plukke ut 30×2 tilfeldige bøker i samlingen min eller noe sånn, også skulle jeg selvsagt ha tatt meg tid til å skrive ned titlene på alle seksti. Også er det ikke nok bøker med i undersøkelsen. Men vi tar ikke helt av. Jeg tror allikevel det gikk litt hull på teorien til NRK, jeg.

Tenkte du forresten at det er litt rart å liksom tilfeldigvis ha seksti bøker liggende i nærheten når jeg skriver det her?

20140303_194606
Noen av dem var riktignok fra den slanke hylla rett bak/ved siden av stablene, som er veldig masse-forskjellig-sjangre-aktig. Jeg kunne ha fnist og sagt at pulten min ikke alltid ser sånn ut, men vi vet begge at det ikke er sant.