7. mars 2014
Hei min kjære Gerhard ! Jeg leste på internett om Skype , står det at folk kan se og høre hverandre . Og jeg prøvde å gjøre Skype , men min datamaskinen er gammel , og det kan ikke akseptere ?ra program . Jeg er glad for å lese brev din ! Jeg er veldig glad for at du svarer meg ! Så spør jeg deg til tilgi meg hvis jeg ikke svare på noen av spørsmålene dine. Bare noen ganger jeg forstår ikke hva du ønsker å spørre meg . Av dette, jeg noen ganger kunne ikke svar på spørsmålet ditt . Jeg vet når jeg skrev det første brevet til deg , jeg er veldig bekymret . Og kanskje jeg skal skrive deg mye overflødig . Og nå er jeg tror at mine drømmer vil bli gjennomført !
Jeg er fornøyd ! Jeg er veldig fornøyd , fordi du svarte på mitt budskap . Jeg er glad for at mellom oss slik varm og vennskapelig forhold ! Jeg er takknemlig for hele verden at verden ga meg deg ! Jeg tror at alle mennesker i verden – verdig lykke !
Livet gir oss muligheten til å være lykkelig . Forst nå gjør jeg forstå hvordan du forandret livet mitt ! I dag er fridagen min ! I dag gjør jeg ikke arbeide ! Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg brukte hele dagen i veterinærklinikk. Og jeg beklager at vi ikke kan gå sammen på en kafe eller i parken . Jeg tror vi kan tilbringe en hyggelig kveld sammen ! jeg håper at i fremtiden kan vi ha en god tid sammen . Jeg er sikker på at dette vil være en god tid for oss . Jeg kan ikke holde mine følelser for deg ! all min sanser , kan jeg skrive til deg i dette diktet !
Jeg fant et vakkert dikt av Susan Polis Jester . Denne appellen til » Love».

Kjærlighet
å være glad for den andre personen de er glade
å være trist for den personen når de er triste
å være sammen i gode tider og dårlige tider som
og aldri en humbug
Love – kilden til virkeligheten

Kjærlighet
forståelse som er så fullstendig at
Du føler deg som om du er – en del av en annen person
Tar en person akkurat slik de
og ikke prøve å forandre dem til å være noe annet
Kjærlighet – en kilde til lykke

Kjærlighet
frihet til å forfølge dine egne ønsker
ved å dele dine opplevelser med en annen person
Veksten av en individuell nær
og med økningen av et annet individ
Love – kilden til suksess

Kjærlighet
spenningen i planlegging ting sammen
spenningen av å gjøre ting sammen
Love – kilden til fremtiden

Kjærlighet
rasende storm
roe i regnbuen
Kjærlighet – en kilde til lidenskap

Kjærlighet
gi og ta en daglig situasjon
være tålmodig med hverandres behov
Kjærlighet – en kilde til divisjon

Kjærlighet
kjent at en person
vil alltid være med deg uansett hva som skjer
ensom uten den andre personen når de er – langt
men bor når hjertet er alltid
Love – sikkerhetskilde
Kjærlighet – kilden til liv .

Og jeg forstår at det er slik. Jeg vet dette diktet utenat . jeg bare oversatte den til russisk . Og du kan stole på meg , det høres ganske godt i Russland .
Har du noen gang hørt dette diktet ? Jeg håper du liker diktet ! jeg ønsker å fortelle deg at dette er en ny følelse i mitt stille hjerte .
for meg uvanlig å starte et forhold via e – post . Det er uheldig at mellom oss så lang avstand . I lang tid innså jeg at hvis du vinne mange vanskeligheter for å oppnå målet , øker ønsket om å oppnå dette målet .
Sannsynligvis – det er en av de tingene som gjør meg tenke så mye om deg . Jeg tror jeg må mestre ditt hjerte at du er ikke i stand til å håndtere denne kvinnens magi ! Hva synes du om det min kjære ? Min kjære , jeg igjen ønsker å stille deg noen spørsmål . Hva er den viktigste verdiene i livet ditt : familie , arbeid, penger , eller noe – hva annet ? Hva er dine planer for fremtiden ? Send meg dine ideer også , vil jeg være venter på meldingen din .
Din Darya !
————————————————————————

8. mars 2014 
Hei Gerhard ! Min kjære , jeg ønsker å vite hvordan du bruker fritiden din . jeg er en veldig glad person og ofte komme opp med forskjellige ting for meg selv og for mine venner . Jeg liker å hjelpe mine venner gjør livet interessant . Det kan være en rekke ting : dans , film eller underholdning i naturen . Men for a være ærlig , alle disse tingene tar en stund . Og jeg har mindre glede av den. Jeg drømmer ofte om en romantisk kveld med din kjære. Dette kan være en middag eller bare ga . Jeg tror det har en masse sjarm . Er du en romantisk person , du tenker på disse tingene ? Du elsker å tilbringe kvelden med familien din ? Jeg liker det når hele mitt Familien kommer til det samme bordet . Unnskyld meg for a spørre: Har du et kvinnen du elsker ? Jeg tror du er en god mann og en attraktiv mann . du tiltrekke seg oppmerksomheten til mange kvinner . Hva er ditt private liv nå ? Fortell meg om det . Sannsynligvis du vil, hva du spør meg ? jeg vil svare på dine spørsmål . Skriv meg mer om dine følelser overfor meg . nå vi har et veldig sent . Og jeg kommer til å gå til sengs . Jeg vil ønske deg god natt . Jeg håper jeg ser deg i drømmene mine . Jeg sender deg min kyss! jeg vil vente på svaret . Darya din !

————————————————————————

10. mars 2014
Kjære Darya! Takk for dine fine brev. Du spør om så mye, og jeg er redd jeg ikke kan svare på alt. Noen ganger fordi jeg ikke vet svarene selv. Du spør meg om fremtiden, og noen ganger tar jeg meg i å tenke: Fremtid? Hva for en fremtid? For jeg vet jo at det jeg gjør nå kommer til å ha slutt, det jeg har nå, kommer til å forsvinne. Alt er forgjengelig, som poeten sier. Jeg ønsker vel å klamre meg fast til det jeg har så lenge jeg kan. Min fine leilighet må jeg nok etter hvert si et vemodig farvel til. Én person har strengt tatt ikke bruk for 450 kvadratmeter grunnflate. Men hva skal jeg gjøre når alt er borte, se, det vet jeg ikke.
Jeg kan dyrke mine hobbyer, tror jeg. Jeg har jo allerede fortalt deg om squashen. Dessuten kan jeg egne min tid til fingermaling, som jeg er blir veldig opptatt av. Ingenting sier livsglede og et rikt indre liv så sterkt som en hånd dyppet i maling som sveiper over et lerret. For jeg vet jo at et eller annet sted inne i det reserverte jeg, den formelle Gerhard, befinner det seg en kunstnersjel som gjerne vil ut. I vår familie har vi alltid dyrket kunsten og mammon, og jeg kommer fra en lang rekke leger og advokater. Den eneste som i så måte skilte seg ut var min nå avdøde grandonkel Eriks hustru, Dolores. Hun var utdannet eksotisk danser, og likte å underholde oss med å skyte av gårde pingpong-baller, ikke ved hjelp av munnen eller hendene, nei, hun satte seg bare på bordkanten med knærne godt fra hverandre, og fyrte løs. Intet fødselsdagsselskap var komplett uten at tante
Dolores hadde vist oss sine kunster.

Men kjærligheten er jo som du sier det viktigste i menneskets liv. Alt vi trenger er kjærlighet, og kjærlighet er alt vi trenger. Jeg vil gjerne gi deg et dikt av den kjente poeten Rolf Tofte, som har forfattet et av de vakreste kjærlighetsdiktene jeg vet om.

Kjærlighet – varmeste ord på jord
Kjærlighet – når det slår rot og vokser
Spre lys midt i et mørke som
inn i vår verden kom
og skapte hat og grenser

Kjærlighet – utende store ord,
setter pris på den dype sterke spor
Forsiktig hånd over et smil faste kinnene
Baner kjærlig måte, til en frossen sjel

Ingen kan kreve men alle kan gi
Ingen kan leve uten grunn
Kjærlighet skaper nytt liv og nytt håp
Hvor er hat

Er det ikke vakkert, Darya?
Det er trist å tenke på at datamaskinen din er så gammel at du ikke kan installere Skype på den. Men jeg har ikke kunnet la denne ideen gå fra meg, så derfor har jeg tatt noen telefoner for å undersøke, og til min glede funnet at i Emba befinner deg seg ikke bare en men TO internettkafeer. Er det ikke fantastisk?! Dette betyr at de har nytt og godt utstyr, stabilt nettverk, og er dermed et perfekt sted som du kan Skype fra. Så derfor håper jeg at du så fort som mulig oppsøker en av disse kafeene, slik at vi kan treffes i det nærmeste vi kommer et virkelig liv. Hva sier du, Darya? La oss avtale en dato og et klokkeslett, slik at vi kan møtes ansikt til ansikt på internett.
Din Gerhard
————————————————————————

10. mars 2014
Hei min Gerhar! Jeg er veldig glad for å få brevet. Dessverre har jeg  ikke sett noen internettkafe i byen min. Hvor var du i stand til å finne to Hele internettkafe i byen min? Jeg er glad for at jeg kommuniserer med deg! Jeg føler meg veldig glad! Jeg vil hver dag for å få brevene. Det er veldig merkelig for meg! Jeg visste ikke når jeg ikke ser deg, men jeg føler at jeg kan ikke leve uten brevene. Det virker for meg at livet mitt er bare begynner. Jeg elsker deg! Jeg er klar til å gi deg min kjærlighet, all min hengivenhet og mitt hjerte! Aldri for har jeg opplevd en så lys og glad følelse! I dag har jeg en veldig god stemning! Nå må jeg begynne å jobbe. Jeg skal skrive til deg senere!
din Darya
————————————————————————

10. mars 2014
Kjære Darya! Min gode venn Juan Antonio forsikret meg om at det skal være i hvert fall en internettkafé i Emba. Det er mulig den andre ikke lenger eksisterer. Vi lever, som du vet, i en forgjengelig verden. Men når det er sagt, fortalte Tony meg at det skal være en utmerket internettkafé på Hotel Embi, i din vakre by. Adressen til hotellet er: йувйеренгп 17 og telefonnummeret er 3300379. Jeg gleder meg til å avtale når vi skal møtes på Skype.
Du synes kanskje jeg har vært litt unnvikende i mine brev. Jeg skriver om en tung periode uten egentlig å si et ord om HVORFOR den ble så tung. Kanskje jeg aldri helt kan forklare det, men jeg kan forsøke å fortelle deg en historie, og så kan du trekke dine egne konklusjoner.
Du husker kanskje tilbake til den 28. februar, der jeg i en bisetning fortalte at jeg skulle i selskap i Luxembourgs ambassade. Den ligger, som du sikkert vet, i Bern, og jeg ble kjørt i den obligatoriske limousinen dit.
Men hele veien, Darya, hele veien hadde jeg en uro i meg. Det var som om et eller annet skulle avsløres for meg akkurat denne kvelden. Og det gjorde det også, men nå foregriper jeg begivenhetens gang, merker jeg.
Vel fremme i 45 Kramgasse, der ambassaden ligger, ble jeg møtt av fakler og vimpler, og en smilende ambassadør på trappen. Han kom mot meg og omfavnet meg noen sekunder, før han hvisket: Gerhard, så godt at du kunne komme.
Jeg kunne ikke gjøre annet enn smilende å svare: Gerard, takk for at jeg fikk komme!
Vi er kjent i våre kretser som Gerhard og Gerard, og jeg betrakter ham på mange måter som det nærmeste man kan komme en bror. Eller i det minste en uekte halvbror.
Kvelden gikk som slike kvelder har en tendens til å gå. Det ble drukket, det ble spist, det ble sunget, og det ble danset. Og mens alt dette foregikk, kunne jeg ikke riste av meg den følelsen jeg hadde hatt hele kvelden. Men jeg gjorde gode miner til slett spill og konverserte relativt uanstrengt med min borddame, som jeg nå ikke er i stand til å huske navnet på. Men hun hadde dype, grønne øyne, og en latter som klarte å overbevise meg om at hun faktisk syntes flere av de tingene jeg sa var ganske morsomme.
Etter noen timer kjente jeg en hånd på skulderen og så opp. Det var Gerard som sto der, og nå hadde ansiktet hans fått et uutgrunnelig uttrykk. Det var en blanding av muntert og ettertenksomt.
Gerhard, sa han. Vi må ha mer vin. Jeg så forbauset på ham. Ja? svarte jeg. Han kremtet. Gerhard, sa han. Vi må hente den.
Jeg så meg rundt. Rommet var fullt opp av tjenestefolk som forsøkte å gjøre seg usynlige, slik jobben deres er. Kunne ikke bare en av dem hente litt vin? Men Gerard skjønte hva jeg tenkte, og ristet på hodet.
De kan ikke det, sa han. Vi må gjør det. Litt oppgitt sa jeg på gjensyn til min vakre borddame og fulgte etter Gerard, bort til kjellerdøren, ned trappen, og et stykke innover i vinkjelleren. Det var kjølig, slik det jo skal være, men rent, noe Gerard setter sin stolthet i.
Da vi var kommet så langt inn i rommet at vi kom til en stor betongvegg, strakte Gerard seg opp og fikk tak i en spak et stykke opp på veggen. Veggen begynte å bevege seg. Sakte dreide den rundt sin egen akse og avslørte enda et rom.
Gerard snudde seg mot meg og nå smilte han bredt. Nå skal jeg vise deg, hvisket han, og tok forsiktig tak i meg. Jeg fulgte nølende etter ham, inn i det skjulte rommet.
Det var mørkt der inne, men jeg kunne høre at noen rørte på seg i mørket. Det var tunge sukk og svak jamring, og klirring av metall. Gerard må ha trykket på en bryter, for plutselig eksploderte rommet i lys. Jeg måtte knipe øynene igjen for å gi pupillene mulighet til å trekke seg sammen.
Og da så jeg dem, Darya. Der var de! På rekke og rad langs veggen, satt de nakne, og bundet fast til veggen med store tunge kjettinger. De skalv, men jeg kunne se at de forsøkte ikke å lage en lyd. Har du hørt uttrykket Klok av skade, Darya? Disse var i hvert fall det.
Jeg snudde meg mot Gerard og han smilte stolt tilbake. Er det de jeg tror det er? spurte jeg forsiktig, og han nikket.
Du skjønner, Darya, at de siste ukene har det vært en sak som har opptatt mange her i Sveits. En skolebuss tilhørende Sekundarstufe 1 i Meiringen var en morgen blitt funnet på en veiskulder mens motoren fremdeles gikk. Bussen var tom, og det var umulig å finne spor etter de 15 passasjerene. Men her var de; lenket fast til veggen i kjelleren til den luxembourgske ambassaden, og jeg hadde en fornøyd ambassadør ved min side.
Jeg så på de skjelvende kroppene fulle av røde striper og visste at Gerard var en mann som kunne løfte atskillige kilo i benkepress hvis han ville. Jeg grøsset og snudde meg mot ham.
Men hvorfor? hvisket jeg. Ansiktet hans uttrykte forbauselse. Han ristet svakt på hodet, som om jeg hadde stilt det mest tåpelige spørsmål en mann kunne stille. Hvorfor? svarte han. Derfor!
Jeg kjenner at jeg ikke bør skrive mer om dette til deg, Darya, men nå har du kanskje en forståelse for at jeg reiste tidlig hjem og forsøkte å skylle tankene ut av hodet med en brottsjø av alkohol.
Selvfølgelig kommer jeg ikke til å fortelle dette videre. Gerard visste det da han viste meg den hemmelige kjelleren. Vi er tross alt bundet av det som heter gentlemans agreement.
Men nå har jeg fortalt det til deg, Darya, og plutselig brøt solen gjennom disen.
Jeg vil så gjerne seg deg. Se bevegelsene dine. Se smilet ditt. Høre stemmen din. Kan du gi meg den gaven?
Din, som alltid, Gerhard.

[Fortsetter i del 7]