Hvordan fungerer egentlig samarbeidet mellom illustratør og forfatter? Vi stiller spørsmålet til noen av våre dyktige bildebokpar som her snakker om felles bokprosjekter. Denne uka: Håkon Øvreås og Øyvind Torseter om boka Brune.
Av Elen Betanzo
Hvordan oppstod samarbeidet mellom dere?
- Foto: Mona Vetrhus
Foto: Mona Vetrhus
Håkon: Det var redaktøren som foreslo at vi skulle spørre Øyvind. Jeg hadde skrevet manus nokså ferdig da vi begynte å se etter illustratører. Jeg var lite kjent med illustratører, så jeg fikk en fantastisk oppdagelsesferd med å lete gjennom navn som kom på bordet. Når jeg skrev de første utkastene hadde jeg sett for meg en litt tafatt superhelt på omslaget, tegnet med en enkel strek, og det passet veldig godt med det jeg så av Øyvind.
Øyvind: Redaktøren kontaktet meg og lurte på om jeg ville illustrere. Jeg leste igjennom teksten til Håkon og syntes det var utrolig fint. Fikk lyst til å tegne, og det er alltid et godt tegn.
Hvordan foregikk arbeidsprosessen, og hvor lang tid brukte dere på Brune?
Håkon: Jeg hadde sittet lenge på manuset før jeg sendte det inn til Gyldendal, førsteutkastet var skrevet for fem år siden, og så tok jeg det opp igjen, lagde en ny versjon som var tilnærmet den som er i boka. Når Øyvind fikk teksten, var det bare småting som måtte endres fra min side.
Øyvind: Det gikk litt tid fra jeg leste manus til jeg begynte å illustrere. Når jeg satte i gang gikk det ganske fort. Jeg synes ofte det er bra å lese manus og legge det vekk en stund før jeg begynner på illustrasjonene. Lagde mange tegninger og gjorde utvalget når jeg senere gjorde layout til boken.
Hadde et par møter med redaktør og Håkon underveis, og sendte pdf innimellom.
Forandret teksten seg mye underveis? I så fall hvordan?
Håkon: Jeg jobbet litt fram og tilbake med slutten, for at den skulle gå opp. Det er en del tråder som måtte samles, og en liten endring kunne få følger for andre ting. Tror ikke det hadde så mye å si for Øyvind, for historien var hovedsakelig den samme.
Øyvind: Teksten var nesten ferdig når jeg fikk den. Ingen forandringer som hadde betydning for illustrasjonene.
Og hva med illustrasjonene? Endret de seg?
Øyvind: Jeg brukte litt tid på å» tegne meg inn»: Få karakterene og miljøet på plass. Når det var bestemt var det bare å tegne det ut.
Jeg satte teksten og gjorde layouten selv. Det påvirket måten jeg jobbet med illustrasjonene på. Kunne lage en blanding av små vignetter og større tegninger og plassere dem der det passet i forhold til Håkons tekst.
Hva var det mest utfordrende i samarbeidet?
Øyvind: Synes det gikk veldig smertefritt.
Øyvind Torseter, foto: Gyldendal
Håkon: Det synes jeg også, det var selvsagt en bratt læringskurve for meg som ikke hadde laget en barnebok før, og da var det ekstra fint å få samarbeide med en erfaren illustratør.
Og hva var det beste med samarbeidet?
Håkon: Det beste var å kunne jobbe med en så spennende og morsom tegner, som ga liv til karakterene på en måte jeg ikke kunne forestille meg. Øyvind hadde også mange ideer til format og utseende på boka, og sørget for boka fikk et gjennomført uttrykk.
Øyvind: Synes vi var veldig samkjørte underveis. Frister til gjentakelse.