Kjære Vladimir!
Hvor er du? Er det bra?
Hver dag jeg leste om deg i avisen, og det synes at du har kontroll. Du liker. Det er når du føler deg bra.
Jeg så et bilde av deg sammen med Alexander. Skinnjakke du lånt fra ham, og du har aldri sett så avslappet. Det er hyggelig å se deg i en slik tilstand, Vladimir. Jeg savnet det smilet. Det kom mindre og mindre til meg, jeg forstår. Vi gled fra hverandre. Ville du foretrekke å bruke all min fritid med venner, og jeg hadde alle mine hobbyer. Men du skal vite at jeg tenker på deg og jeg ønsker deg alt det beste.
Du bør også vite at jeg har for lengst tilgitt deg synet som møtte meg på den tiden jeg kom hjem uventet fra min mor. Jeg er sikker på at du ikke ønsker å utsette meg for det.
Nå at dokumentene vil bli undertegnet, og vi begge endelig fri, kan du nå konsentrere seg om anneksjonen av nye land. Du og Alexander. Dere sammen. Sett deg bak på motorsykkelen hans og holde godt fast!
Alle de beste, Vladimir .
Din Ljudmila
