Jeg leser meg inn på trendene på Young Adult litteraturen. Feltet er ganske uoversiktlig og det er mange utgivelser. Etter en del virksomhet på nettet bestilte jeg tre titler fra USA, du kan se dem på bildet – det er noen av de mest populære titlene blant annet på Goodreads. Ruined er månedens bok på en av YA-gruppene på Goodreads, Angelfall har vært mye framme i diskusjonstrådene og Bishop er en mye omtalt forfatter. Tre ulike bøker, og jeg er spent på å se likheter og ulikheter mellom dem.
Men hva er egentlig Young Adult litteratur?
Godt spørsmål!
Er det ikke bare det samme som ungdomsbøker?
Tja.
Typisk YA-omslag1
I følge Iowa State University kan man definere Young Adult litteratur slik:
(1) a teenage (or young adult) protagonist
(2) first-person perspective
(3) adult characters in the background
(4) a limited number of characters
(5) a compressed time span and familiar setting
(6) current slang
(7) detailed descriptions of appearance and dress
(8) positive resolution
(9) few, if any, subplots
(10) an approximate length of 125 to 250 pages
Typisk YA-omslag2
Jeg liker denne definisjonen fordi den er litt smalere enn andre jeg har lest («bøker med en ung protagonist» – det er litt spinkelt). I denne definisjonen nærmer vi oss formellitteraturen. Det skal ikke være mange personer med. Ikke for lang bok. Ikke for stort tidsrom. Punkt 2 er også viktig; at det er en førstepersonsfortelling. Det er ikke en historie fortalt gjennom en «voksen» stemme. Det er den unge selv som forteller.
Det denne definisjonen mangler, er at YA-litteratur tar for seg problemstillinger som ungdom kan relatere til. Det er ofte det vi på godt norsk kaller coming-of-age tematikk.
Hvis jeg skulle lagt til et punkt nummer 11 så ville det vært at veldig mye av YA litteraturen (hvert fall fra USA) er i serier. Og at hvis bøkene filmatiseres, så har alle karakterene i serien eksepsjonelt hvite tenner.
Typisk YA-omslag3
YA-litteraturen ofte sies å skulle nå lesere mellom 13 og 21 år, men at det er en stor del voksenlesere i sjangeren også. Herunder Knirk.
YA-litteratur kan deles inn i ulike undersjangere, og jeg fant ut at Penguin har en fin og informativ nettside som til og med viser oss et kart over de ulike undersjangrene. Kort fortalt kan man dele YA-litteratur inn i følgende sjangere:
- YA – contemporary (realistisk! Faen ta skjebnen!)
- YA – fantasy (ikke realistisk! Harry Potter!)
- YA – historical (historisk! Code Name Verity! Kanskje Aina Basso? Jeg har ikke lest Aina Basso!)
- YA – LGBTQ – ((homo)seksualitet! The Perks of Being a Wallflower!)
- YA – Middlegrade (for de yngre YA leserne med stabil voksenperson! Narniabøkene!)
- YA – Mystery&Thriller (løs et mysterie, gjerne et mord! Pretty Little Liars!)
- YA – Paranormal (varulv! vampyr! Twilight! Beautiful Creatures!)
- YA – Romance (kyssekyssekysse! Matched!)
- YA – SF/Dystopian (framtidscenarioer! Divergent! Hunger Games!)
- YA – Steampunk (victorianskteknologimagi! Clockwork Angel!)
PUH!
Bra oversikt, ikke sant? Jeg liker den. Selv om veldig mange bøker ikke bare kan plasseres i en kategori, så hjelper det oss lesere å navigere i jungelen av YA-bøker – for den er stor! Og nå følger det altså flere omtaler og refleksjoner fra meg i tida som kommer. April blir vel en YA-måned her på Knirk. Jeg har for øvrig lest mange andre YA-titler, og her følger en liten oversikt til omtalene jeg har skrevet. Det er ingen spesiell rekkefølge, og det går litt sånn på kryss og tvers når det gjelder engelsk/norsk, og det er kanskje heller ikke alle som egentlig er YA-bøker:
Veronica Roth: Divergent
En Knirk-favoritt
Morgan Rhodes: Falling Kingdoms
Sonya Hartnett: Butterfly
Garcia/Stohl: Beautiful Creatures
Samantha Shannon: The Bone Season
Scott Westerfield: Uglies
Kristin Cashore: Graceling, Fire, Bitterblue
Allie Condie: Matched
Lars Mæhle: Fuck off, I love you
Suzanne Collins: Dødslekene, Catching Fire, Mocking Jay
Charlotte Glaser Munch: Nødinngang, Alt jeg vil er å kysse deg
En Knirk-favoritt
Laurie Halse Anderson: Vinterjenter
Cast: Merket
YA – litteratur er lett å lese – det er godterilitteratur, men man blir fort mett, og som leser kan man også oppleve sterk grad av kvalme hvis man leser for mye. Det er selvsagt til en viss grad knyttet til at jeg er slightly utafor målgruppa, og at jeg derfor trenger tilførsel av ren oksygen innimellom. Men det finnes unntak – f.eks. Butterfly av Sonya Hartnett – det er kvalitetslitteratur hele veien gjennom – i verdensklasse. Om forlagene karakteriserer det som YA-litteratur, vet jeg ikke. Men Hartnett av av de aller beste.