Sjanger: Diktsamling
Utgitt: 2014
Format: Heftet
Oversatt av: –
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205462960
Sider: 73
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Dagane det er snakk om, er dei dagane kroppen til dikt-eget var i kamp med seg sjølv, dei dagane spiseforstyrringa styrte tilværet hennar. Dristig og hudlaust skriv Charlotte Riise om erfaringa med bulimi; det skambelagde. Men Der vi gøymer løyndommar er meir enn ei sjukdomshistorie. Det er dikt som med stor poetisk kraft og myndigheit tematiserer konfliktar mellom det indre og det ytre, mellom kropp og tanke, kjærleik og hat. Det handlar om kroppen som språk, som kommunikasjon. Det handlar om å arbeide, i ein prosess, til skamma og frykta for å stole på seg sjølv og andre vert mindre. Heilt til dei 5480 dagane er fortid, sjølv om dei aldri forsvinn.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Følsomt, sårt og troverdig om spiseforstyrrelser og mental helse. En sterk leseopplevelse. Jeg leser egentlig ikke så fryktelig mye dikt og er dermed ikke spesielt komfortabel med å begi meg ut på noen dype analyser, så jeg tenker jeg skal la diktene snakke mye for seg selv.

Svolten
har fått sitt eige liv
medan eg eksisterer i
store hòl mellom timane
eg er vaken.

Diktsamlingen er delt i tre deler. Hver del innledes med en poliklinisk epikrise eller -notater.

I
POLIKLINISK EPIKRISE
Pas. var første gang her ved psyk. polikl. i mai 2005,
p.g.a. depresjon med angst/spiseproblemer.

I løpet av tiden har pas. hatt et stort
arbeidspress/krav/forventninger og manglende
mestring. Pas. har hatt problemer med å sett grenser.
Hun startet opp med antidepressiva i febr. 2007 og
står på Zoloft uten sikker virkning.

Pas. vil ha behov for videre oppfølgning.

Med vennlig hilsen

Det er svært tydelig at Charlotte Riise vet hva hun snakker om. Det er dessuten minst like tydelig at hun er flink til å sette ord på følelsene.

Det er natt, nesten morgon,
dette er i ei rekkje av mange
der eg flyttar ut
av soverommet. Eg er på innsida av

sjukdommen. Menneska i byen
er stengde, ville eg kjenne nokon.
Eg går sjeldnare ut, det er berre eg
som merkar at eg rotnar.

Stilen hennes er direkte, språket er langt fra dramatisk eller svulstig – det er nakent og uten språklig dilldall.

Planlegg, tenkjer ustanseleg på
reisene eg skal ta, landa eg skal bu i:
Språka eg skal snakke, personane
eg skal bli, liva
eg skal leve.

Stoppar opp ved alle speglar og flater,
eg må vite om
eg framleis eksisterer.
er eg ein person, eit
menneske.

Eg sjekkar om igjen og om igjen.

Jeg-et kjemper en usynlig og nærmest umulig kamp, der hun har en versjon av seg selv som vil så mye og skulle ha gjort så mye – og en versjon som sår tvil og som kjemper mot henne. På utsiden finnes et samfunn som ikke legger merke til og et helsevesen som går tom for løsninger.

Legen ser ikkje på meg da han seier
at det ikkje er meir han kan
gjere, han kan ikkje hjelpe meg.
I posten sender han ei tilvising
til ein psykologspesialist,

einsemda har slått ut
på alle blodprøvane,
det finst ikkje håp.

Jeg liker den godt. Jeg tror dessuten at enhver person med erfaring med angst, depresjon og spiseforstyrrelser vil få mye ut av denne samlingen.

Gatene og brusteinen, dei små trehusa,
eg stoppar opp og ser inn i
nokon si stue, inn i
refleksjonen av nokon utydeleg.
Eg hugsar det tok år
før eg gjekk meg vill i denne byen: Eg gjekk
alltid den same vegen heim, gjekk aldri
ut av meg sjølv.

Anbefales videre.

kortsagt-løyndommar

Om forfatteren:
riise-charlotteCharlotte Kirkebø Riise (f. 1987) vokste opp i Ålesund. Hun bor og skriver i Vartdal, og studerer engelsk og nordisk språk og litteratur. Hun debuterte med diktsamlingen Eg treng tid til å sakna deg i 2012, og har hatt dikt publisert i diverse antologier. Der vi gøymer løyndommar er den andre boka hennes.
Wikipedia | forlaget | goodreads