COLORADO SPRINGS

Teslas loft av Neal Shusterman og Eric Elfman er nok en bok i fantasysjangeren (skal det ingen ende ta lizzm) – og – seff, som enhver fantasybok med respekt for seg sjæl første bok i en – ja du gjetter riktig – triologi. (I hvert fall foreløpig. Dette kan man jo aldri vite, litteraturhistorien er full av uferdige bebudede triologier. Og når det gjelder denne sjangeren kan det jo like gjerne bli omvendt, seriene surrer og går i bind etter bind!) De fantastiske innslagene er denne gangen magi og kvantefysiske elementer. Superskurkene er en organisasjon som kalles Accelerati, som historisk stammer fra Edisons dager og som ønsker verdenherredømme og ikke skyr noen midler for å komme dit. Muligens er det Elfman som står for akkurat dette siden han interesserer seg for det paranormale og blant annet har skrevet bøker basert på X-files.

I sentrum Nick, 14 år, som sammen med sin far og lillebror flytter til Colorado Springs  i et victoriansk oppussingsobjekt av et hus, hvor uforklarlige ting skjer. Familien har nettopp vært gjennom en tragedie, moren døde da deres forrige hus brant ned. På loftet finner Nick en masse gamle gjenstander – som han bestemmer seg for å selge på garasjesalg – noe som får store konsekvenser for hele stedet og ikke minst for ham selv og familien. For det viser seg at disse tingene har helt spesielle egenskaper som kan være farlige hvis de kommer i gale hender.

Jeg må jo innrømme at jeg ikke gikk til boka med de største forventninger («sukk og stønn: enda en fantsybok med glorete omslag» ) men denne hever seg godt over middels. Boka er fengende og har driv, og blandinga av magi og hverdagslige hendelser fungerer glimrende. Forfatterne gir leserne flere forvarsler, slik at vi skjønner at noe kommer til å gå gæernt, og da kan det være store katastrofer det dreier seg om! Spenninga går ofte ut på HVORDAN det kommer til å skje mer enn HVA.

Vi møter også en håndfull av Nicks nye klassekamerater, hvorav de fleste av dem er plassert et stykke ved siden av det sosiale smørøyet. Personskildringene er gode. Her er ikke bare typer, men levende personer. Flere av dem har sitt å slite med og det er mye sårhet. Nick, faren og lillebrorens savn og sorg over morens død er skildret med troverdighet. Nicks omsorg for lillebroren er også rørende. I det hele tatt er Nick en person som er lett å like og som burde være lett for unge lesere å identifisere seg med.

En annen god ting ved denne boka er humoren, gjerne av det litt svarte slaget. Jeg satt og humret opptil flere ganger.

Dessuten har jeg en mistanke om at forfatterne ikke er så veldig begeistra for kaffekjeden Starbuck.

OVER TIL FÆRØYANE

Så over til ei ungdomsbok av det heilt realistiske slaget. (Det er godt å lese nokre slike til variasjon frå all fantasy og anna fanteri!) Dessutan skikkeleg frigjerande å lese bøker frå andre stader enn den angloamerikanske verda. Samlaget skal derfor ha kred for å ha oversatt ei bok frå Færøyane. Og no snakkar eg sjølvsagt om Skriv i sanden av Marjun Syderbø Kjelnæs. Boka var ei av dei nominerte til Nordisk råds litteraturpris for barn og unge 2013.

Vi følger fleire ungdomar ( i alder videregåande skule) gjennom eit døger, så dette kan kallast ein kollektivroman. I sentrum for handlinga er ein fest med meir enn nok drikkevarer for å seie det slik, heilt på høgd med ein middels norsk heimeåleinefest. Dette er meir eller mindre vanlege ungdommar, alle med sine problem å slite med. Vi møter til dømes

  • Rani, som er så desperat av å sjå mor si makteslaus på sjukehus at han tvingar i ho sjokolade,
  • Ingunn, som vart dytta overende av Rani, då ho prøver å forhindre det og ender med hjerneristing,
  • Jann, bror hennar, som er overvektig og sit for mykje inne og spelar dataspel, Rebekka som har spiseforstyrringar,
  • Suni, som er forelska i ein annan gut, ( og ”alle” veit vel at færøybuarne ikkje er av dei mest homovenlege, men her fann eg ein artikkel som tyder på at det er ei von på denne øya òg!),
  • Toki, som er leiar av ei bønegruppa og spelar i kristenband
  • med fleire.

Ting tyder forresten på at det er meir naturleg for ungdomar på Færøyane å gå på bønemøter enn for til dømes norske, men elles er ikkje ungdom på Færyøane så mykje annleis enn ungdomar frå andre nordiske land, dersom nokon trudde det.

Dette er ei god bok, skriven med innleving, personane er truverdige og språket er godt. Boka har fått oversetterstønad frå Nordisk ministerråd, men dersom ikkje biblioteket er av dei heldige som har fått boka frå Kulturrådet lyt den kjøpast inn likevel. Rett og slett ei god bok.